Skyldneren – hvem er det?

Hovedskyldner

Samskyldner

Andre

Litt om mindreårige


Hovedskyldner

Den som har kjøpt varen eller tjenesten er hovedskyldner. Det er han som har ringt å bestilt tjenesten, den som har skrevet under avtalen om å motta tjenesten og som på andre måter har gjort en handling som medfører en leveranse fra kreditor. I noen tilfeller har loven egne regler som sier direkte hvem som er skyldner, se for eksempel § 3 i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. Her står det at Eigaren har skyldnad til å svare vass- og avløpsgebyr. Det er imidlertid sjeldent noe problem å identifisere hovedskyldner. Det morsomme er å se om det er andre man kan gå på i tillegg, de har vi valgt å kalle samskyldnere.

Samskyldner

I rettsreglene skiller man ikke mellom hovedskyldner og samskyldner, enten er man skyldner eller så er man ikke. Dersom man er skyldner kan innkreving iverksettes innenfor det normale innfordringsregelverket. Vi synes likevel det er greit å skille, og det skyldes hvordan ting fungerer i praksis. I praksis er det slik at en kunde kjøper en tjeneste, eller inngår en avtale. Det er da denne kunden som har kontakt med selgeren og som får til sendt faktura. De fleste betaler innen fakturaens forfall og saken er ferdig, det er da ikke noe behov for å se om flere kunne vært forfulgt. I de tilfeller hvor betaling ikke kommer, og innfordringen mot skyldneren kan bli tung, vil det kunne lette jobben hvis man kunne gå løs på en annen skyldner, særlig hvis denne har høyere betalingsvillighet. For oss er en samskyldner en som er selvstendig skyldner i samme kravsforhold.
Samskyldner har ikke ikke bestilt noe eller inngått avtalen med kreditor og det foreligger ingen kontrakt mellom ham og selger.  For at man skal kunne forfølge en person som samskyldner, må man vise at han er skyldner i gjeldsforholdet. Det må på en måte hjemles at personen er en samskyldner. Man kan nærme seg dette enten i forhold til persontype, eksempelvis ektefeller, eller i forhold til kravstype, f.eks. Barnehageavgift. I KK2 er vi kravsorienterte, vår erfaring tilsier at innfordring lykkes best når man angriper ett krav av gangen.
NB: I utgangspunktet er at det bare er kjøper som hefter for kravet. Skal du henge et skyldforhold på en annen, må det hjemles særskilt.

De forskjellige kravstyper og hvem hefter i tillegg til kjøper:
▪ Husleie
Husleie er et krav som leietager i henhold til leieavtalen hefter for. Samboer hefter ikke, med mindre han/hun også er leietager i henhold til leieavtalen. Husleielovens § 8-3 regulerer overdragelse av leiekontrakt ved skillsmisse, separasjon og samlivsbrudd. Her er det ingen regel om at den som trer ut hefter for den annens gjeld.
Ektefeller hefter kun for egen gjeld, jfr. ekteskapslovens § 40. Imidlertid har vi i § 41 en særregel som sier at en ektefelle kan stifte gjeld til dekning av vanlig hushold og oppfostring av barn. I første ledd annen setning fremgår det direkte at husleie for felles bolig er omfattet av dette. Begge ektefeller hefter for denne gjelden.
▪ Festeavgift
Festeren har festeretten og hefter for festeavgiften. Også her kan ekteskapslovens § 41 komme inn hvis feste gjelder boligeiendom.
▪ Kommunale avgifter – legalpantekravene
Eierne hefter for eiendomsavgiftene.  Det følger av 3.
Ektefeller kan også hefte for kommunale avgifter etter reglene om underholdsplikt, jfr. ekteskapslovens § 41.
▪ Barnehageavgift
Foreldrene hefter for barnehageavgiften. Ofte følger det avtalen om barnehageplass hvor begge foreldre har undertegnet.  Dersom bare den ene har undertegnet avtalen, vil den andre også hefte for kravet ut i fra barnelovens regler om fostringsplikt.  Dersom barnet bor hos den ene forelderen når foreldrene ikke bor sammen, er det denne som hefter for barnehageavgiften.
▪ Sosialelån
Låntager hefter for sosiallån

Andre

Kausjonister
Kausjon er medansvar for gjeld. En kausjonist er dermed en som er medansvarlig for gjeld. Kausjonsansvaret bygger på en avtale mellom kreditor og kausjonisten selv. I utgangspunktet er kausjonisten ansvarlig for hele gjelden. Ansvaret kan imidlertid begrenses i avtalen med kreditor. Kausjonisten blir fri fra sitt ansvar i det gjelden betales. Det er to typer kausjon;
1. Simpel kausjon: Kausjonistens ansvar trer inn dersom debitor ikke har betalingsevne. Ansvaret trer ikke inn hvis den manglende betaling fra debitor skyldes manglende vilje. Dette innebærer at kreditor først må gå på skyldneren. Dersom det gjennom denne pågangen blir klart at skyldner ikke er i stand til å betale, kan han fremme kravet mot kausjonisten. Avgjørende om kravet kan fremmes mot kausjonisten er om det faktisk er klart at debitor har mistet sin betalingsevne. Det er ikke noe formkrav, og det er derfor ikke krav om at man f.eks. må kreve skyldner konkurs eller begjære tvangsfullbyrdelse.
2. Selvskyldnerkausjon:  Kausjonistens ansvar trer inn dersom skyldner ikke betaler. Kreditor kan fremme kravet mot kausjonisten uansett om den manglende betaling skyldes at kreditor mangler evne eller vilje til å betale.

Arvinger
Arvinger hefter i utgangspunktet ikke for avdødes gjeld og forpliktelser. Ingen kan arve gjeld.
Men man kan ta på seg gjelden. Det gjør man ved å ta over boet til privat skifte. Etter skiftelovens § 78, 1. ledd, må en eller flere av loddeierne, dvs. arvinger overta avdødes gjeld for at boet skal bli skiftet privat.  Dersom flere av loddeierne påtar seg gjelden hefter alle fullt ut for hele gjelden, solidarisk. Det innebærer at en kreditor kan kreve hele gjelden betalt av en av dem som har påtatt seg gjelden. Andre loddeiere som ikke har påtatt seg ansvaret for gjelden, hefter for den, men begrenset til verdien av sin lodd, dvs. Andel i boet.
Dersom det er et lite bo, det er få midler i boet. Er det i bestemmelsens 2. ledd inntatt en begrensning i ansvaret. Dersom boets aktiva utgjør mindre enn 3 ganger grunnbeløpet i folketrygden, er ansvaret for loddeierne som har påtatt seg ansvaret, begrenset til verdien av boet fratrukket begravelseskostnadene.

Dødsbo
Et dødsbo består av all gjeld og alle midler avdøde hadde. Gjeld skal i prinsippet gjøres opp, også skal overskytende deles mellom arvingene. I noen tilfeller påtar boet seg forpliktelser. Det kan blant annet være at en virksomhet drives videre eller at boet trer inn i avtaler inngått av avdøde for å ferdigstille prosjekter. I slike tilfeller blir boet selv debitor for sine forpliktelser.  En kreditor kan da kreve betaling fra og tvangsfullbyrde overfor boet selv. Dersom boet ikke kan betale, kan det i ytterste konsekvens gå konkurs. Arvingene har ikke ansvar her, med mindre de har overtatt boet til privat skifte, jfr. avsnittet ovenfor under “Arvinger”.

Konkurs og konkursbo
Konkurs innebærer at kreditorene tar beslag i alle skyldners økonomiske verdier, gjør dem om til penger og deretter fordeler dem mellom seg forholdsmessig. Dersom det er noe til overs gis det overskytende til skyldner, noe som i prinsippet ikke skje fordi skyldner i så fall ikke var insolvent.
I noen tilfeller påtar boet seg forpliktelser. Det kan blant annet være at en virksomhet drives videre eller at boet trer inn i avtaler inngått av konkursdebitor for å ferdigstille prosjekter. I slike tilfeller blir konkursboet selv debitor for sine forpliktelser. En kreditor kan da kreve betaling fra og tvangsfullbyrde overfor, boet selv. Dersom boet ikke kan betale, kan det i ytterste konsekvens gå konkurs.

Mindreårige

Mindreårige er noe herk. Det stilles egne krav/vilkår når man har med dem å gjøre, ikke bare som foreldre men også i de tilfellene man er kreditor overfor en mindreårig. “Men går det da?”, spør du kanskje. Tja!
Loven som regulerer dette er vergemålsloven. Den sier i § 9 at mindreårige ikke kan stifte gjeld. Egentlig sier den at umyndige ikke kan stifte gjeld, da blir det første spørsmålet hvor lenge en mindreårig er umyndig. Alle er umyndige fra de er født til de blir myndige. Myndighetsalderen er 18 år i Norge, se vergemålslovens § 2 når man er blitt over 18 år er man myndig. For at en over 18 år skal bli umyndig, må man bli umyndiggjort. For å bli det må man settes under vergemål, jfr. lovens kap. 4. Uansett så er personer under 18 år mindreårige, de kan da etter § 9 ikke etablere gjeld.
OK, det høres jo greit ut, men hva gjør vi hvis de likevel pådrar seg gjeld. Det kan skje hvis de kjøper noe uten å betale eller vanligst hvis de havner i en situasjon hvor de må levere tilbake noe de har fått, og de ikke har mulighet. Da skal kreditor ha erstattet det han har tapt. Dette løses også i Vergemålsloven.
Vergemålsloven § 14 sier at disposisjoner gjort av en mindreårig, kan godkjennes av vergene. Dersom den godkjennes er den bindende.
Vergemålslovens § 15 sier at dersom en disposisjon ikke er gjort bindende for den mindreårige, skal partene levere tilbake det de har mottatt. Dersom de ikke kan det skal verdien av det mottatte erstattes. Igjennom dette vil da en mindreårig kunne hefte for disposisjoner han har gjort. Dersom en mindreårig låner bøker på biblioteket og ikke leverer dem tilbake, kan man via § 14 og § 15 si at enten er disposisjonen bindende og da må han erstatte boken fordi den er gått tapt, eller så er den ikke bindende og da må boken erstattes fordi den ikke kan leveres tilbake.
En avtale som ikke binder en mindreårig har heller ingen virkning. Det vil si at man ikke kan forfølge den mindreårige. Dersom avtalen er bindende stiller dette seg annerledes. Da kan man purre, men man kan ikke purre med gebyr fordi en mindreårig kan ikke påta seg gjeld. Hvor streng purringene kan være avhenger nok av alder og modenhet. Når den mindreårige blir 18 og myndig, må man kunne bruke alle innfordringsalternativer for bindende avtaler selvom de er inngått før han ble fylte 18.
Mindreårige kan påføre andre skade. Da er det reglene i skadeerstatningsloven som får anvendelse. Etter lovens § 1-1 skal den mindreårige selv erstatte skaden hvis det er rimelig. I slike tilfeller kan kreditor drive innfordring overfor den mindreårige, men uten gebyrer, jfr. ovenfor. Om det er rimelig å pålegge den mindreårige en erstatningsplikt må avgjøres konkret. 17 åringen som kaster en sten inn i skolens vindu, må erstatte skaden, men det kan stille seg annerledes hvis ruten knuser fordi en barneskoleelev sparker fotballen inn i vinduet ved et uhell.
Mindreårige har foreldre, ved skade utført av den mindreårige oppstår fort spørsmålet om man kan kreve erstatning av foreldrene. Utgangspunktet er alltid at den som har påtatt seg forpliktelsen hefter for den, og ingen andre. Det finnes imidlertid hjemler der mor og far kan hefte for forpliktelser som barn påtar seg.
Hjemlene finner du i skadeerstatningslovens § 1-2. De foresatte hefter for inntil kr 5 000 dersom de har hatt tilbørlig tilsyn med barnet. Dersom det ikke har vært tilbørlig tilsyn, hefter de i prinsippet ubegrenset. Imidlertid holder det i de fleste tilfeller med kr 5 000. Det normale «barnekravet» er et krav om å få erstatte bøker som ikke er lånt tilbake til bilblioteket.