Hensikten med innfordring
Du har en utestående fordring på betaling av penger. Den skal betale, skyldner, gjør ikke det. Du må få ham til å betale. Hensikten med det vi gjør er å få betalt. Det ligger i bunnen at du har krav på å få betalt din fordring. Skyldneren har plikt til å betale. Dette kan oppsummeres kort: Jeg skal ha pengene mine!
Grunnlaget for innfordring
Ditt grunnlag er at du skal ha betaling for den vare eller tjeneste du har solgt.
Normalt har du sendt faktura, og denne er dokumentasjon for ditt krav. Du må ha en dokumentasjon for ditt krav.
Husk 1: Fakturaen du sender skyldner er det første innfordringsskrittet du tar, og også det viktigste. De fleste fakturaer, ca. 80-90 % betales rettidig. Det er viktig at fakturaen er:
- Sendt til rett tid, så tidlig som mulig etter at leveransen har skjedd
- Viser hva som er solgt og levert. Dette må stemme med avtalen om kjøp
- Viser riktig pris
- Viser riktig forfall
Innfordring av misligholdte krav
Det er flere måter å se på pengeinnfordring. I Kapitalkontroll AS liker vi å dele innfordringen inn i to hovedgrupper, Utenrettslig innfordring og rettslig innfordring.
Utenrettslig innfordring
Innfordringsprosessen starter utenrettslig. Det er her kreditor forsøker å overtale/overbevise skyldner om at han skal betale. De tiltakene du kan bruke er bl.a..
Purringer
- Purring
- Inkassovarsel
- Betalingsoppfordring
- Andre purringer
Purringer er brev til skyldner med oppfordring om å betale. Brevene kan sendes i post, elektronisk eller leveres på annen måte til skyldner. Det viktige er at han må få dem.
I KK2 er saksgangene satt sammen slik at når du er kommet til enden, så vil de formelle kravene for tvangsfullbyrdelse være oppfylt.
Personlig kontakt
- Telefon
- Oppmøte hos skyldner
- SMS
Dette er i og for seg også purringer på betaling. De kommer imidlertid i tillegg til de skriftlige og har ingen betydning i forhold til rettslig innfordring.
Husk 1: all kontakt må skje på en sivilisert måte. Etter reglene om god inkassoskikk, skal man ikke utsette skyldner for urimelig påtrykk. Alle ukvemsord, stygge beskrivelser osv. bør unngås. Men det er lov å si f.eks.:
«Du har ikke betalt. Det er dårlig gjort. Du har råd til å sende datteren din på Dana-cup, men det har ikke jeg fordi du betaler ikke.» eller « jeg synes det er umoralsk å ikke betale. Det er å lure seg unna når man bestiller en vare og så ikke betaler. Da bryr man seg ikke mye om andre mennesker»
Betalingsavtale
Det er avtalefrihet i Norge. I prinsippet kan du inngå alle typer avtaler om betaling av kravet du har utestående. Du kan inngå avtale om delbetaling, om utsatt betaling, om ettergivelse osv. Det er imidlertid to grenser
- I forbrukerforhold kan du ikke avtale høyere forsinkelsesrenter enn loven setter. La KK2 beregne rentene så er du innafor.
- Avtalelovens regler om urimelige avtaler
- Stans av tjeneste/fremtidig leveranser
Dersom misligholdet gjelder en løpende tjeneste, kan man stanse fremtidig leveranse. Eksempler på slike er abonnementer på f.eks. gassflaske leveranse, eller salg av pianotimer til skyldners barn. Regnskapstjenester er et annet eksempel. Å varsle om at du vil stanse tjenesten hvis skyldner ikke betaler, er ofte et meget godt innfordringsskritt. Eller at et påbegynt arbeid ikke vil bli ferdigstilt fordi avtalt delbetaling uteblir er også virkningsfullt som innfordringsskritt.
Tilbakeholdsrett
Ligner mye på stans av tjeneste. Men her har du foretatt en tjeneste på en vare og skyldner skal ha varen utlevert mot betaling. Eksempler på slik er biler på verksted, klær på renseri og reparasjon av datamaskiner. Er det avtalt at oppgjør skal skje når varen leveres ut, kan du holde varen tilbake dersom du ikke får betaling.
Motregning
Dersom du skyldner den du har et pengekrav mot, kan du i de aller fleste tilfeller motregne kravene mot hverandre så lang de dekker hverandre. Overskytende må betales ut til den som har det til gode. Vi går ikke nærmere inn på motregningsvilkårene.
Rettslig innfordring
Dersom utenrettslig innfordring ikke fører frem, må vi ha hjelp. Det er ikke lov å selv gå å hente penger eller på annen måte tvinge frem betaling. Dersom betaling skal tvinges frem er det staten ved politi (namsmannen/ -fogden) og domstolene som hjelper. Denne hjelpen kalles tvangsfullbyrdelse og er regulert i egen lov, Tvangsfullbyrdelsesloven.
Nå blir det imidlertid litt vanskelig. For å få hjelpen, må kreditor oppfylle noen formelle krav. Det er kravene til tvangskraftig tvangsgrunnlag
Et lite sidesteg først:
Tvangsfullbyrdelse koster penger. Dette skal i prinsippet dekkes av skyldner. Dersom skyldner betaler får du dermed dekket kostnadene. Hvis han ikke betaler blir det en utgift for deg. Vi mener derfor at det er lurt å vurdere om pågangen vil medføre at du får dekning, og hvis du mener at du får dekning, skal du begjære tvangsfullbyrdelse. Hvis du ikke tror du får dekning, lar du det være. Før tvangsfullbyrdelse bør du derfor vurdere følgende nøye:
- Er kravet ditt riktig
- Har skyldner betalingsevne
- Har skyldner formuesgoder du kan få pant i og som ved tvangssalg, vil gi dekning av dit krav
- Står arbeidsinnsatsen i forhold til kravet, høyere beløp tillater større innsats
Tvangsgrunnlag
La oss gjøre det enkelt. De vanligste tvangsgrunnlagene er
- Skriftstykke
Brukes når du skal sikre kravet
Skriftstykke er: Skriftlig meddelse som kreditor har sendt skyldner og som viser kravet omfang og grunnlag. Eksempler på skriftstykke er bla.a. fakturaen. I KK2 brukes inkassovarselet som skriftstykke da det oppfyller kravene i loven.
- Dom
Brukes når du skal sikre kravet
Normalt er det dom fra forliksråd. For å få dom for kravet sender du RFK til forliksrådet i kommunen der skyldner bor eller har forretningssted hvis han er næringsdrivende.
I noen tilfeller må stevning tas ut for tingretten, men da er du representert av advokat så det tar vi ikke opp her.
- Utleggsforretning
Brukes når du skal realisere utleggspant for å få dekket kravet.
Denne har du fått når namsmannen har avholdt utleggsforretning
Tvangskraft
Det stilles formelle krav til tvangsgrunnlaget før man kan begjære tvangsfullbyrdelse. Det viktigste kravet er at du å ha sendt et varsel om at kravet vil bli tvangsfullbyrdet. Varselet kan ikke være eldre enn ett år når du begjærer. Saksgangene i KK2 er bygget slik at de formelle kravene er oppfylt. Når du begjærer må du bare sjekke at du kan legge ved et varsel som er yngre enn 1 år. Hvis du ikke finner et, sender du 4-18 varsel og venter til det er forfalt og så har du oppfylt kravet til tvangskraft igjen.
Tvangsfullbyrdelse – standard
Du har bestemt deg for å be om rettslig hjelp, og du har sørget for å ha tvangskraftig tvangsgrunnlag, da skal du begjære tvangsfullbyrdelse. Tvangsfullbyrdelse av pengekrav skjer i prinsippet i to runder:
Begjære utlegg
Pengekrav er som regel ikke sikret med pant, kausjon eller annen sikkerhet. For å sikre kravet må du da begjære utlegg. Begjæring om utlegg sendes til namsmannen. Da overtar han. Han undersøker skyldners inntekter og formuesgoder. Han kan nedlegge trekk i lønn som arbeidsgiver sender deg som oppgjør, dette kan gå over lang tid. Eller han tar pant i et formuesgode, og det er du som får panteretten.
Begjære realisasjon av pantet du fikk i første runde
Kravet blir ikke dekket ved at du får en panterett. Pantet må realiseres. Realisering skjer ved at du begjærer tvangssalg av formuesgodet. Du sender først et nytt 4-18 varsel og så begjærer du tvangssalg.
Tvangsfullbyrdelse – sikrede krav
Krav kan være sikret og da er det ofte sikkerheten som skal gjøre at du får dekket kravet. Eksempler på sikkerhet er
- Kausjon
Kausjonen gjøres gjeldende overfor kausjonisten og han betaler kravet
- Pantrett avtale eller lovbestemt
Pantet må selges og på den måten skaffes penger til dekning av kravet
Tvangsfullbyrdelse i praksis for KK2-brukere
Begjære tvangsfullbyrdelse i KK2 er egentlig ganske enkelt. Du klikker på valget Tiltak i KK2 på sakssiden, og finner frem den begjæringen som passer for ditt pengekrav. I begjæringen står det hvilke vedlegg du skal legge ved når du sender begjæringen. På begjæringen står det også hvor du skal sende den. Du får hjelp av support@kapitalkontroll.no dersom du ikke vet hvilken begjæring du skal bruke.