Oversikt over lovverk til bruk i innkreving av penger
Lover for bestemmelse av kravet
Dette er en samling lover hvor kravet fastsettes. Disse brukes altså før man har startet innkrevingen. Eksempler på slike er:
Hjemmelslovene for de forskjellige kommunale avgifter:
> Eiendomsskatteloven
> Brann og eksplosjonsvernloven, for feieavgift
> Lov om kommunale vass og avløpsanlegg
> Forurensningsloven
I denne gruppen kan man nok også sette lover som
> Avtaleloven
> Kjøpsloven
> Lov om kjøp av fast eiendom (avhendingslova)
Lover for innfordring
Dette er lover som regulerer hvordan man skal/kan følge opp en som misligholder sine forpliktelser.
Utenrettslig innkreving
Det vil si før man har satt i gang tvangstiltak. Dette er bestemmelser som regulerer hvilke purringer man kan sende og hva man kan kreve av gebyrer for arbeidet med å innkreve pengene.
> Inkassoloven
Loven omhandler hvilke purringer man skal sette i verk før man kan gå videre til rettslige skritt. Videre omhandler den hvilke gebyrer som kan kreves. Loven har i § 8 også en bestemmelse om god inkassoskikk. Dette er en rettslig standard som sier noe om hva man kan utsette skyldneren for. Eksempelvis skal purringer sendes i nøytrale konvolutter. Det er heller ikke lov å kjøre inn i gården til skyldner med en bil med påskriften ”PENGEINNKREVER”.
Rettslig innkreving:
> Tvisteloven
Regulerer hvordan man reiser sak mot en skyldner. Herunder også hvordan man tar ut forliksklage.
> Tvangsfullbyrdelsesloven
Denne loven regulerer hvordan man kan sette i verk tvangsfullbyrdelse mot en skyldner. Tvangsfullbyrdelse vil si at man ved hjelp av namsmann eller rettsapparatet kan tvinge igjennom oppfyllelse av et krav.
Stegene er vanligvis:
– Begjæring om utlegg,
o Pant i eiendeler
o Utleggstrekk i lønn eller lignende
– Begjæring om tvangssalg
o Begjæring om salg av en pantegjenstand for å gjøre dem om i penger slik at disse kan brukes til å gjøre opp kravet.
– Begjæring om fravikelse av eiendom. Kreditor får bistand til å fjerne skyldner fra eiendom for eksempel ved tvangssalg eller opphør av leieforhold.
> Dekningsloven
Bestemmer hva kreditor kan ta beslag i. Hovedregelen gitt i § 2-2 sier at det kan tas beslag i alt skyldner eier på beslagstiden og som kan gjøres om i penger.
> Panteloven
Loven regulerer hva som kan pantsettes, både hva som kan pantsettes ved avtale og ved utlegg. Den sier også hvordan avtale pant skal gjøres.
> Rettsgebyrloven
Sier hvilke gebyrer man må betale til namsmyndighetene for å få gjennomført en type rettstiltak.
> Tinglysningsloven
Regulerer hvordan man skal få tinglyst rettshandler og hvordan få rettsvern for en rettshandling.
Utenrettslig innkreving
Om utenrettslig innkreving
Hensikten med all innfordring er at skyldneren skal gjøre opp sin forpliktelse. Bakgrunnen for kravet er at skyldneren har mottatt en vare eller tjeneste og han har latt være å betale. Kreditor har således levert en vare eller tjeneste som han har krav på å få betaling for. Ved innfordring må man ha klart for seg; Kreditoren har levert sin forpliktelse i et avtaleforhold, og skyldneren har plikt til å gjøre opp sin.
Inndeling av innfordringsarbeidet
Innfordringsarbeid kan deles opp på forskjellige måter. I vår systematikk har vi valgt å dele det opp i fire hovedgrupper.
1.Pengekrav og fakturering
o Kunnskapen om de krav man skal innfordre.
o Fakturering – viktigheten av riktige fakturaer og gode faktureringsrutiner.
2.Utenrettslig innfordring
o Den delen av prosessen som skjer før man ber rettsapparatet om bistand til å tvinge igjennom oppgjør.
o Den utenrettslige innfordringen består i å sende brev/purringer av forskjellig strenghetsgrad til skyldner og på den måten tvinge betaling igjennom.
o Kontakt med skyldneren.
3. Rettslig innfordring
o Fortsatt mislighold etter utenrettslig innfordring krever at det må settes makt bak kravet. Det skjer i Norge via rettsapparatet.
o Tvangsgrunnlag og tvangskraft er nødvendig for å drive rettslig innkreving.
o Tvangsfullbyrdelse.
4. Bortfall av kravet
o Skyldner betaler.
o Foreldelse.
o Motregning.
Purring
Hva
Alle innfordringstiltak har som formål å bidra til at skyldner gjør opp sin forpliktelse overfor kreditor. Purring er et utenrettslig tiltak som kreditor setter i verk selv. Dette er ikke et lovpålagt tiltak. Kreditor kan velge om han vil benytte det.
Hvorfor
Hovedhensikt med alle brev og varsler er at skyldner skal gjøre opp sin forpliktelse.
Hensikten er at skyldner skal få en betalingspåminnelse om sin forpliktelse. Dette er det laveste konfliktnivå man har.
Hvordan
Det finnes ikke bestemmelser som sier hva en purring skal inneholde. Vi mener at følgende bør fremgå:
– Purring er skriftlig, et brev med en betalingspåminnelse som sendes av kreditor.
– Purringen skal vise hvem som er skyldner.
– Purringen skal vise hvem som er kreditor.
– Purringen skal vise hva kravet gjelder, eks. musikkskolen høsten 2006.
– Purringen skal vise samlet krav som skal splittes i:
o Hovedstol
o Tilleggskrav
o Renter
o Gebyrer
Det bør fremgå av purringen at skyldner kan ta kontakt for å ordne sin forpliktelse.
Det bør fremgå av purringen at skyldner kan ta kontakt med kreditor dersom han har spørsmål.
Gebyr
En fordringshaver kan kreves gebyr for purring dersom purringen er sendt tidligst 14 dager etter forfall, se inkassoforskriften § 1-2, første ledd, jf inkassosatsen. Dette gjelder også purring som fordringshaveren sender selv og hvor det ikke er noe varsel om at inkasso vil bli iverksatt.
1/ 10 av inkassosatsen.
Kontakt med skyldner
Personlig kontakt med skyldner vil si at man tar kontakt med skyldner og snakker med ham/henne. Ved å snakke med ham/henne forsøker man finne en løsning på betalingsvanskelighetene. Personlig kontakt kan være vanskelig både for saksbehandler og for skyldner. Det er da viktig å følge bruksanvisningen nedenfor.
Forarbeid
a. Gjennomgå hva som er gjort tidligere.
b. Vurder hvilket tiltak som er nødvendig å sette i verk.
c. Bestem hva målet med kontakten er, eksempler på mål kan være:
i. Varsle om at strengere tiltak er i ferd med å bli iverksatt for eksempel utlegg eller tvangssalg.
ii. Forsøke å få til en betalingsavtale.
iii.Forsøke å få kontakt med skyldner for å finne utleggsobjekter.
d. Skriv ned punktvis hva som skal sies.
i. Presenter deg.
ii. Si hva saken gjelder.
iii.Nevn beløpet som skal betales, inklusive renter og gebyr/honorar.
iv. Informer om neste tiltak.
Samtalen
Det første man gjør er å forsikre seg om at det er skyldner man snakker med. Det gjøres ved å spørre om det er ham/henne man snakker med. Noter ned hvem man snakker med og når man har fått kontakt med skyldner.
Samtalen skal styres av saksbehandler. Følg listen du har skrevet på forhånd. Vær høflig, men bestemt. Sutring skal stanses og man skal holde seg til saken. Dersom skyldner har innvendinger til kravet må de noteres for å undersøkes senere. Dersom man tidligere har undersøkt innvendinger skal man gi skyldner beskjed om hva man har kommet frem til.
Gi skyldner beskjed om den videre saksgangen.
Når man har kommet så langt man kan avsluttes samtalen.
Etterarbeid
Det skal skrives et notat fra samtalen. Notatet skal følge listen man hadde laget på forhånd.
Dersom man har blitt enige om en avtale skal denne skrives og sendes skyldner.
Dersom saksbehandler har fortalt skyldner hva som vil bli iverksatt, skal tiltaket iverksettes.
Hvordan skal kontakten foregå?
Det er flere måter å kontakte skyldner, det kan skje på telefon, kalle skyldner inn på kontoret eller oppsøke skyldner. Dersom det er mulig bør skyldner kalles inn på kontoret. I praksis er det er meget strengt tiltak å innkalle skyldner på kontoret for å diskutere hans mislighold. Oppsøk hjemme hos skyldner er ressurskrevende i og med at saksbehandler må reise ut. I mange tilfeller er det ikke praktisk mulig å innkalle skyldner eller foreta et oppsøk. Da må man velge telefonisk kontakt. Fremgangsmåten beskrevet ovenfor gjelder for alle typer personlig kontakt.
God inkassoskikk
Reglene om god inkassoskikk er gitt i inkassolovens § 8. Det følger av bestemmelsens annet punkt at regelen gjelder ved all innkreving. Regelen gjelder for alle som er involvert i innkrevingen, kreditoren og hans hjelpere. Bestemmelsen gjelder også ved egeninkasso.
Kravet til god inkassoskikk gjelder i forhold til skyldner. Kravet innebærer at kreditor skal oppføre seg ordentlig, snakke sant og ikke lure skyldner på noe vis. Opplysninger om kravet, rettsregler og faktum skal være riktig slik at skyldner kan ta stilling til kravet og hvordan han skal forholde seg til sin situasjon.
I bestemmelsens annet ledd står det at skyldner ikke må utsettes for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. I dette ligger det begrensninger i hvordan en kreditor kan oppføre seg. Det er mange eksempler på hva man ikke kan gjøre.
– Man kan ikke kjøre inn i gården til en skyldner med en bil hvor det står PENGEINNKREVER over hele siden
– Man kan ikke sende brev med påskrift SISTE VARSEL på konvolutten
Selv om det er mange flere eksempler som kan nevnes, synes vi det er viktigere å se på hva man kan gjøre:
– En kreditor kan true med å sette i verk alle typer innfordringstiltak.
– En kreditor kan sette i verk alle typer innkrevingstiltak loven åpner for.
– En kreditor kan true med å anmelde forhold som er i sammenheng med kravet.
– En kreditor kan true med og begjære en skyldner konkurs.
– Kreditor kan skrive purringer.
Det har utviklet seg i de senere år gode elektroniske kanaler for å sende purringer og betalingspåminnelser. Disse kan man selvfølgelig bruke. Her har det imidlertid oppstått et nytt spørsmål som kreditor må forholde seg til, nemlig når kan man sende en purring. Ved ordinær postgang, er dette ikke noe spørsmål fordi når purringen sendes, påvirker ikke når skyldner mottar den. Ved postforsendelse kommer purringen frem samtidig med annen post. Det utløser ikke noe spørsmål i forhold til god inkassoskikk. Dette er imidlertid ikke tilfelle ved elektronisk forsendelse. Ved elektronisk forsendelse kommer purringen frem for alle praktiske formål samtidig med at den blir sendt. Da oppstår spørsmålet om det kan være tidspunkt i døgnet da det vil være brudd på god inkassoskikk å sende en purring. I dagens regelverk har vi ingen bestemmelser som setter grenser. Vi må se på om det vil være et urimelig påtrykk, skade eller ulempe mot skyldner dersom purring sendes på odde tidspunkt. Vi i Kapitalkontroll AS har ment lenge at det vil det være. Våre automatiske purrerutiner med forsendelse av SMS eller e-post sendes derfor ikke i helger eller etter kl. 21.00 på hverdager. I forslaget til ny inkassolov, er det gitt konkrete bestemmelser som om dette og disse er i samsvar med våre rutiner.
Inkassovarsel
Hva
Inkassolovens § 9. Dette varselet er pliktig før inkasso settes i verk.
Hvorfor
Hovedhensikt med alle brev og varsler er at skyldner skal gjøre opp sin forpliktelse. Hensikten med dette varselet er å gi skyldneren en sjanse til å gjøre opp før inkasso starter. Dermed unngår han inkassosalær og andre omkostninger.
Hvordan
Inkassovarsel skal være skriftlig.
Inkassovarsel skal sendes enten av kreditor selv eller av oss.
Inkassovarsel må sendes før man iverksetter inkassotiltak.
Inkassovarsel er en purring som kan sendes av kreditor selv eller av oss.
Inkassovarselet skal vise hvem som er skyldner.
Inkassovarselet skal vise hvem som er kreditor.
Inkassovarselet skal vise hva kravet gjelder.
Inkassovarselet skal vise samlet krav som skal splittes i:
– Hovedstol
– Tilleggskrav
– Renter
– Gebyrer
Inkassovarselet skal inneholde opplysning om at inkasso vil bli iverksatt dersom kravet ikke innfris. Skyldner skal få en betalingsfrist på minst 14 dager regnet fra tidspunktet inkassovarselet ble sendt. Fristen bør være noe lengre dersom kravet sendes rett før eller i normale ferie tider som jul, påske og sommer, forlenget frist vurderes konkret i det enkelte tilfelle.
Rettidig betaling i forhold til inkassovarsel er mottak av betaling eller når bank el.l. mottok betalingsoppdraget.
Gebyr
1/ 10 av inkassosatsen. Forutsetning at inkassovarselet sendes tidligst 14 dager etter kravets forfall.
Om rett til gebyr for slik purring med inkassovarsel, se inkassoforskriften § 1-2, annet ledd, jf. inkassosatsen. Som det fremgår der, kan gebyr bare kreves hvis purringen/inkassovarselet er sendt tidligst 14 dager etter forfall.
Betalingsoppfordring
Hva
Betalingsoppfordring er et pliktig varsel, jfr. inkassolovens § 10. Det vil si at dette varselet må sendes før rettslig innkreving kan iverksettes. Betalingsoppfordring kan ikke sendes før etter at betalingsfristen i foregående varsel/inkassovarsel er løpt ut.
Dersom det er gått mer enn seks måneder siden betalingsoppfordringen ble sendt, kan inkassatoren ikke sette i verk rettslig inndriving før betalingsfristen i en ny betalingsoppfordring etter § 10 er løpt ut, se § 11, 2 ledd.
Hvorfor
Hovedhensikt med alle brev og varsler er at skyldner skal gjøre opp sin forpliktelse.
Hensikten med dette varselet er å gi skyldneren en sjanse til å gjøre opp før rettslig inkasso starter.
Hvordan
Betalingsoppfordringen skal være skriftlig.
Betalingsoppfordring skal vise hvem som er skyldner.
Betalingsoppfordring skal vise hvem som er kreditor.
Betalingsoppfordring skal vise hva kravet gjelder.
Betalingsoppfordring skal vise samlet krav som skal splittes i:
– Hovedstol
– Tilleggskrav
– Renter
– Gebyrer
Betalingsoppfordring skal inneholde opplysning om at rettslig inkasso vil bli iverksatt dersom kravet ikke innfris. Skyldner skal få en betalingsfrist på minst 14 dager regnet fra tidspunktet betalingsoppfordringen ble sendt. Fristen bør være noe lengre dersom kravet sendes rett før eller i normale ferie tider som jul, påske og sommer, forlenget frist vurderes konkret i det enkelte tilfelle.
Det skal gis opplysninger om at skyldner kan kreve nemnds behandling etter inkassolovens § 22 Dette gjelder bare ved bruk av ekstern inkassator.
Rettidig betaling i forhold til betalingsoppfordringen er mottak av betaling eller når bank el.l. mottok betalingsoppdraget.
Gebyr
3/10 av inkassosatsen. Det vises til § 1-2 i inkassoforskriften
Ved innkreving av egne pengekrav ved advokat, jfr. inkassoforskriftens § 1-4
| for krav t.o.m. kr | 500 | 0,25 | ganger inkassosatsen | |
| for krav t.o.m. kr | 1 000 | 0,35 | ganger inkassosatsen | |
| for krav t.o.m. kr | 2 500 | 0,4 | ganger inkassosatsen | |
| for krav t.o.m. kr | 10 000 | 0,8 | ganger inkassosatsen | |
| for krav t.o.m. kr | 50 000 | 1,6 | ganger inkassosatsen | |
| for krav t.o.m. kr | 250 000 | 3,6 | ganger inkassosatsen | |
| for krav over kr | 250 000 | 7,2 | ganger inkassosatsen |
Forutsetning for gebyr: oversittet betalingsfrist på 14 dager i purring eller inkassovarsel
Betalingsavtale
Hva
Betalingsavtaler kan frivillig inngås mellom skyldner og kreditor. Begge parter må være enige om at avtalen skal inngås.
Frivillighet:
En avtale om betaling er frivillig for begge parter, begge parter kan takke nei til en betalingsavtale. Kreditor kan si nei og begrunne det med at han ønsker fullt oppgjør. Han kan også takke nei til avtalen fordi han har erfaring fra tidligere avtaler som skyldner har misligholdt. Kreditor kan også takke nei til et avtaleforslag fordi han rett og slett ikke ønsker å inngå noen avtale.
Skyldner kan også takke nei til et avtaletilbud, vilkårene kan være for harde for ham. Heller ikke skyldner trenger å ha noen nærmere begrunnelse for å takke nei.
Begge parter kan bruke ”lovlig trussel” som pressmiddel for å få den andre til å akseptere en avtale. Eksempel på slik ”lovlig trussel” er å true med konkurs dersom man ikke kommer frem til en ordning. Eller skyldner kan si at dersom man ikke godtar en avtale vil han trenere all tvangsfullbyrdelse.
Innhold:
I og med at avtalen er frivillig vil det også i stor grad være opp til partene å avgjøre innholdet i avtalen. Grensen for avtalens innhold er avtalelovens § 36 som omhandler urimelige avtaler.
Når man først inngår en avtale er jo hensikten, jfr. nedenfor, at kravet skal gjøres opp. Det er da fornuftig å lage vilkår som medfører at skyldner klarer å holde avtalen helt til han er ferdig. Ved mislighold vil kreditor ikke få oppgjør og skyldner blir ikke ferdig med gjeldsforholdet og dermed har ingen av partene oppnådd det man ønsker.
Hvorfor
Hovedhensikt med alle innfordringstiltak er at skyldner skal gjøre opp sin forpliktelse.
Hensikten med betalingsavtaler er å gi skyldneren en sjanse til å stanse andre tiltak og gjøre opp før videre innkreving settes i verk.
En avtale avbryter foreldelse av kravet, jfr. foreldelseslovens § 14. En avtale som skyldner har inngått vil være erkjennelse av forpliktelsen. Dermed får kreditor ny foreldelsesfrist fra det tidspunkt avtalen ble inngått, jfr. foreldelseslovens § 20. Fortløpende betaling av avdrag og renter i henhold til avtalen må innebære at man fortløpende avbryter foreldelsen og får ny frist. Den nye fristen er 3 år slik som det opprinnelige kravet, jfr. foreldelseslovens § 20.
Hvordan
En avtale kan inngås både skriftlig å muntlig. Begge former binder partene.
Ved større beløp eller ved viktige saker bør avtalen inngås skriftlig. Innholdet i en avtale bør være:
– Skyldner, navn og adresse
– Kreditors navn og adresse
– Hva kravet gjelder
– Kravet
o Hovedstol
o Renter
o Gebyrer
– Nedbetalingsplan
o Beløp
o Frekvens
o Første forfall
Eksempel på avtaledokument: Betalingsavtale.
Kreditor kan påta seg å sende betalingsgiro for hver termin.
Kreditor kan forlange at det skrives et gjeldsbrev. Da oppnår kreditor at kravet får tvangsgrunnlag for utlegg. Man kan da på grunnlag av gjeldsbrevet begjære utlegg, jfr. tvangsfullbyrdelseslovens § 7-2
Rettslig innkreving
Hva er rettslig innkreving
Rettslig innkreving er et samlebegrep for tiltak kreditor kan be det offentlige setter i verk overfor skyldner. Disse tiltakene gjennomføres ved at det offentlige gjennomfører dem dersom alle vilkår er oppfylt. Skyldner kan ikke stanse gjennomføringen dersom vilkårene er oppfylt.
Eksempler på rettslige tiltak er:
– Dom i forliksrådet.
– Utleggspant.
– Utleggstrekk.
– Tvangssalg av pantegjenstander, både dem som er hjemlet i en utleggsforretning (utleggspant) og dem som er hjemlet i avtale (avtalepant).
Hvorfor rettslig innkreving
Hovedhensikten med alle innkrevingstiltak er å bidra til at skyldner betaler sin forpliktelse til kreditor. De rettslige tiltakene vil avbryte foreldelse og kreditor vil få en ny frist etter at tiltaket avbrøt foreldelsen (10 år).
Hvordan gjennomføres rettslig innkreving
Rettslig innkreving foretas ved at skyldner sender et brev til rett offentlig instans der man i prinsippet ber om at det aktuelle tiltak iverksettes. Når man ønsker dom i forliksrådet kalles begjæringen forliksklage, og sendes forliksrådet i kommunen hvor skyldner har sin bostedsadresse.
Ved tvangsfullbyrdelse kalles begjæringen for begjæring om tvangsfullbyrdelse. I begjæringen skal det fremgå hva slags type tvangsfullbyrdelse man ber om. Hva man ber om avhenger av hvor langt saken er kommet i tvangsfullbyrdelsesprosessen –tvangsfullbyrdelsesloven, annen del.
Oversikt over saksgangen i en tvangsfullbyrdelsessak
Her har vi satt opp en oversikt over saksgangen i en tvangsfullbyrdelsessak. Vi tenkt oss at saken starter og går alle trinn i saken helt frem til at det blir avholdt utleggsforretning og eventuelt utlegg realiseres. De første trinnene frem til og med betalingsoppfordring er strengt tatt ikke ledd i en rettslig innfordring. De er likevel med her i oversikten for å skape helhet i saksgangen.
Hensikten med alle tiltak er at skyldner skal gjøre opp sin forpliktelse overfor kreditor. Kreditor skal på sin side få betalt for varer og tjenester han har levert.
Utfakturering
Utfakturering er i seg selv ikke rettslig innkreving men all innkreving starter med utfakturering. Å få betalt for sine varer og tjenester forutsetter at leverandøren gir kjøper en faktura, uten denne blir det vanskeligere for kunden å betale.
For dem som sender mange fakturaer bør man ha en egen fast fakturerings rutine.
Inkassovarsel
Inkassovarsel er den første purringen man bør legge opp til. Kreditor har rett til å sende purringer før denne, men denne er den som er første purring i en inkassosak.
Betalingsoppfordring
Betalingsoppfordring er den første lovpålagte varsling som må sendes før en innkrevingssak går videre. Dette er en purring kreditor selv kan sende. Den er ikke noe annet enn en purring, men den åpner også mulighetene for videre innkreving.
Tvangsgrunnlag og tvangskraft
Tvangskraftig tvangsgrunnlag er nødvendig for å sette i verk rettslig innkreving.
Tvangsgrunnlag er en form for dokumentasjon for at kravet virkelig eksisterer. Tidligere var dom i forliksrådet den vanligste form for tvangsgrunnlag. Nå der nok dette endret til å være skriftsstykke etter tvangsfullbyrdelseslovens § 7-2f.
Et tvangsgrunnlag er tvangskraft når visse krav til grunnlaget er oppfylt. Det er tre hovedkategorier krav:
– Materielle krav: Kravet må være forfalt, og mislighold er inntrådt.
– Personlige krav: Saksøker og saksøkte må fremgå av tvangsgrunnlaget.
– Formelle krav. De formelle krav avhenger av tvangsgrunnlaget. Typisk er at en dom skal være rettskraftig. et skal være sendt et varsel etter § 4-18 i tvangsfullbyrdelsesloven.
Forliksklage
Forliksklagen sendes til forliksrådet, det er et forliksråd i hver kommune. Klagen skal sendes til forliksrådet i den kommunen hvor skyldner har sin bostedsadresse.
Dom for kravet
Forliksklagen behandles i forliksrådet. Forliksrådet avgjør om kravet eksisterer, og dersom det gjør det får kreditor dom for kravet. Dom er ett tvangsgrunnlag som kan brukes som grunnlalg for å iverksette rettslig innkreving av misligholdte pengekrav. Et annet tvangsgrunnlag er for eksempel et skriftsstykke etter tvangsfullbyrdelseslovens § 7-2f.
Varsel etter tvangsfullbyrdelseslovens § 4-18
Når kreditor har et tvangsgrunnlag, må han for å oppfylle de formelle krav til tvangskraft sende et varsel etter tvangsfullbyrdelseslovens § 4-18. Dette er et pliktig varsel. Kreditor kan ikke begjære tvangsfullbyrdelse før skyldner har oversittet betalingsfristen i dette varselet.
Begjæring om tvangsfullbyrdelse – utlegg
For at rettslig inndriving skal starte må det sendes en begjæring om det. Begjæringen skal sendes til namsmannen. I hovedregel til namsmannen i det distrikt hvor skyldner har sin bostedsadresse. Begjæringen må inneholde opplysninger om hvem skyldner er, hva kravet går ut på og hvem som begjærer tvangsfullbyrdelsen. Det skal også gå frem hva slags tvangsfullbyrdelse som begjæres. Siden den begjæringen det her er snakk om er den første begjæringen som sendes i saken, vil den være en begjæring om utlegg, utleggstrekk eller begjæring om utleggspant.
Utleggsforretningen avholdes
Det er namsmannen som avholder utleggsforretningen. Dette er således ikke et arbeid som gjennomføres av kreditor. Reglene om avholdelse av utleggsforretning er gitt i tvangsfullbyrdelseslovens § 7-9 – § 7-25.
Noen offentlige kreditorer har særnamsmannskompetanse, og kan holde utleggsforretning for egne krav selv. I slike tilfeller er det kreditor selv som særnamsmann som skal utføre oppgavene beskrevet nedenfor.
Kort om Prosessen:
Tvfbl. § 7-9 – Stedet for utleggsforretningen:
Bestemmer at utleggsforretning i hovedregel skal avholdes på skyldners bopel. Likevel skal den holdes der formuesgodet er dersom det er en løsøre. Videre kan forretningen holdes på namsmannens kontor eller et annet sted i hans distrikt dersom det tas utlegg i andre formuesgoder enn løsøre og verdipapir.
Tvfbl. § 7-10 – Varsel tid og sted
Namsmannen plikter å varsle skyldner om tid og sted for avholdelse av utleggsforretningen. Han plikter imidlertid ikke å angi tidspunktet nøyaktig, det er tilstrekkelig å angi tidspunktet med et tidsintervall. Intervallet må ikke angis med mer enn 2 timer, for eksempel mellom kl. 14.00 og 16.00. Også sted må angis for eksempel ”Forretningen avholdes på namsmannens kontor” eller ”hjemme hos skyldner”.
Varsling kan unnlates dersom varselet vil vesentlig vanskelig gjøre avholdelse av forretningen. Varselet kan unnlates dersom det avholdes forretning med intet til utlegg og namsmannen har oppsøkt skyldner tidligere, jfr. tvfbl. § 7-2, 2 ledd bokstav b.
§7-11 – innledning av forretningen
Namsmannen skal oppfordre skyldner til å betale. Dersom skyldner ikke kan eller vil, skal namsmannen fortelle om de beslagsfrie formuesgoder, jfr. dekningslovens kap. 2. Videre skal skyldner gis anledning til å peke ut formuesgoder. Namsmannen er imidlertid ikke bundet til å velge det skyldner foreslår.
Namsmannen skal ta imot betaling dersom det blir tilbudt.
Namsmannen skal i rimelig grad undersøke om det er heftelser i formuesgoder han vil ta utlegg i.
Namsmannen skal stanse saken dersom det gjelder en sak hvor tvangsgrunnlag er et skriftsstykke og skyldner bestrider kravet. Det vises til §§7-2f og 7-7, 2 ledd
§ 7-12 – Informasjon fra tredjeperson
Namsmannen kan kreve opplysninger fra tredjeperson. Han kan kreve å få vite hvilke krav skyldner har mot tredjeperson. Han kan også kreve å få opplysninger om formuesgoder tredjeperson har og som tilhører skyldner. Arbeidsgiver kan pålegges å gi opplysninger om skyldners lønnsinntekter, eventuell taushetsplikt hindrer opplysningsplikten.
§7-13 – Formuesgoder hos skyldner
Det kan bare tas utlegg i formuesgoder skyldner eier, jfr. § 7-1, 2 ledd.
Skyldner anses i utgangspunktet som eier av ikke realregistrerte formuesgoder som er i skyldners besittelse, og realregistrerte formuesgoder som er registrert. Dersom det påstås at skyldner likevel ikke er eier, må skyldner sannsynliggjøre dette. Det samme gjelder ikke realregistrerte formuesgoder som er i sambesittelse mellom skyldner og en annen.
Dersom skyldner er gift eller lever i ekteskapslignende forhold kan det tas utlegg i en ideell andel av felles bolig dersom den er anskaffet i løpet av samlivet. Det har ikke betydning at den andre part er registrert som eier.
§ 7-14 – Formuesgoder hos tredjeperson
Det kan bare tas utlegg i formuesgoder skyldner eier, jfr. § 7-1, 2 ledd.
Utlegg kan tas i ikke-realregistrert løsøre og verdipapirer som er i en tredjepersons besittelse, dersom det er sannsynlig at saksøkte er eier. Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder, finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister, aksjer og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom som en tredjeperson er registrert eller meldt som eier av.
§ 7-15 – Usikre krav og deler av formuesgodet
Bestemmelsen gir en anvisning på at man skal unngå å ta utlegg i usikre eller krav det er tvist om. Det skal heller ikke tas utlegg fysiske andeler eller ideelle andeler det vil bli vanskelig å tvangsrealisere. Forutsetningen er at det finnes andre formuesgoder å ta utlegg i, dersom det skyldner ikke har andre formuesgoder skal det likevel tas utlegg i disse formuesgodene.
Det skal ikke tas pant i enkeltgjenstander som er del av et pantsatt tingsinnbegrep. Tingsinnbegrep vil si driftstilbehør, varelager osv. jfr. pantelovens § 3-4. Det kan heller ikke tas utlegg i en enkeltfordring som inngår i en factoringavtale, jfr. pantelovens § 4-10.
§ 7-16 – formuesgoder saksøker har panterett i
Det kan tas utlegg i formuesgoder saksøker, dvs. kreditor, har panterett i til sikkerhet for kravet.
§ 7-17 – utlegg i lønn
Det kan ikke tas utlegg i lønn i forbindelse med utbetaling. Dersom kravet skal sikres ved trekk i lønn må det gjøres ved at det nedlegges utleggstrekk.
§ 7-18 – beslutning om utleggspant
Namsmannen stifter utleggspant ved at han fører inn i namsboken at det er tatt utlegg. Det må stå at utlegget gjelder kravet med sakskostnader slik kravet står i tvangsgrunnlaget. Utleggsobjektet må fremgå klart av namsboken slik at det ikke er tvil om hva som kan kreves tvangssolgt.
Namsmannen skal verdsette utleggsobjektet. Det er nødvendig for å avgjøre om kreditor har fått sikkerhet for sitt krav. Dersom verdsettelsen viser at det ikke vil gi full dekning, må namsmannen prøve å finne andre formuesgoder til dekning av det resterende. Verdsettelsen skal være til det beløp som det antas at man kan oppnå ved tvangssalg.
Dersom det er rettigheter i formuesgodet skal namsmannen føre dem inn i namsboken så langt namsmannen kjenner til dem. Dersom rettighetene er tinglyst er det tilstrekkelig å vise til det aktuelle register.
Ved utlegg i en hovedgjenstand med tilbehør er det ikke nødvendig å nevne opp de enkelte tilbehør. Verdsettingen skal skje samlet. Det samme gjelder ved utlegg i tingsinnbegrep som varelager og driftstilbehør.
§ 7-19 – Underretning
Namsmannen skal underrette saksøkte om utlegget. Han skal gi saksøkte beskjed om at saksøkte må ta være på pantegjenstanden og at han ikke kan bruke det på en måte som strider mot kreditor, nå panthaver, sin rett. Saksøkte skal få en utskrift av namsboken. Namsmannen skal informere saksøkte om at tvangssalg kan begjæres etter 14 dager.
Dersom det er tatt utlegg i formuesgoder hos tredjemann, men som det er sannsynlig at skyldner eier, skal underretning og utskrift av namsboken gis til tredjemannen også.
§ 7-20 – avslutning av utleggsforretningen
Namsmannen skal sørge for at utlegget får rettsvern – panteloven.
Rettsvern oppnås på følgende måte:
Ved utlegg i et formuesgode som er registrert i et realregister, i en registrert særlig rett i et slikt formuesgode eller i en ideell andel i et slikt formuesgode eller en slik rett, sender namsmannen omgående utskrift av namsboken til registrering i realregisteret. Tilsvarende gjelder ved utlegg i utinglyst rettighet i fast eiendom. For tilbehør til fast eiendom, gjelder annet ledd første og annet punktum tilsvarende.
Ved utlegg i løsøre som ikke er realregistrert, tar namsmannen løsøret i forvaring eller fratar på annen måte saksøkte rådigheten over det, se pantelovens § 3-2. Forutsetningen er at saksøkte krever det og det er grunn til å frykte at saksøkte vil forføye over det i strid med saksøkerens panterett. Dersom løsøret er særlig verdifullt og lett kan flyttes og oppbevares, kan namsmannen frata saksøkte rådigheten over det uten begjæring fra saksøkeren.
Dersom saksøkte ikke fratas rådigheten over løsøret, sender namsmannen omgående utskrift av namsboken til registrering i Løsøreregisteret. Ved utlegg i motorvogner som er registrert i henhold til vegtrafikklovens § 15 sendes alltid utskrift av namsboken til registrering i Løsøreregisteret.
Ved utlegg i verdipapirer tar namsmannen papirene i forvaring eller fratar på annen måte saksøkte rådigheten over dem som angitt i panteloven § 3-2.
Dersom verdipapiret holdes skjult eller stadig flyttes og det ikke lar seg gjøre å frata saksøkte rådigheten over det, sender namsmannen omgående utskrift av namsboken til registrering i Løsøreregisteret.
Ved utlegg i penger tar namsmannen pengene i forvaring. Norske penger som er tatt i forvaring, plasseres til best mulig rente i norsk bank. Utenlandske penger veksles bare om til norske penger dersom saksøkte samtykker.
Ved utlegg i finansielle instrumenter som er registrert i et verdipapirregister, registrerer namsmannen omgående at bare namsmannen kan disponere kontoen.
Ved utlegg i aksjer som ikke er registrert i et verdipapirregister, underretter namsmannen snarest selskapet og forbyr selskapet å betale eller yte til saksøkte. Dersom det ikke lar seg gjøre å sende slik underretning, sender namsmannen omgående utskrift av namsboken til registrering i Løsøreregisteret.
Ved utlegg i et innløsningspapir som ikke er verdipapir, underretter namsmannen snarest den forpliktede og forbyr denne å betale eller yte til saksøkte. Namsmannen tar dessuten innløsningspapiret i forvaring eller fratar på annen måte saksøkte rådigheten over papiret som angitt i panteloven § 3-2 . Dersom det ikke lar seg gjøre å sende underretning eller frata saksøkte rådigheten over innløsningspapiret, sender namsmannen omgående utskrift av namsboken til registrering i Løsøreregisteret.
Ved utlegg i adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom underretter namsmannen vedkommende utleier eller selskap, jf. panteloven § 5-8 Namsmannen tar dessuten dokumentet i forvaring eller fratar på annen måte saksøkte rådigheten som angitt i panteloven § 3-2. Dersom det ikke lar seg gjøre å sende underretning eller frata saksøkte rådigheten over dokumentet, sender namsmannen omgående utskrift av namsboken til registrering i Løsøreregisteret.
Ved utlegg i enkle krav underretter namsmannen snarest den forpliktede og forbyr denne å betale eller yte til saksøkte. Dersom det ikke lar seg gjøre å sende underretning, sender namsmannen omgående utskrift av namsboken til registrering i Løsøreregisteret.
Ved utlegg i immaterialrettigheter sender namsmannen omgående utskrift av namsboken til registrering i eventuelt særskilt register for vedkommende rettighet. Dersom det ikke finnes slikt register, sendes omgående utskrift av namsboken til registrering i Løsøreregister.
Ved utlegg i andre formuesgoder enn nevnt i første til niende ledd, sender namsmannen omgående utskrift av namsboken til registrering i Løsøreregisteret.
Dersom et formuesgode befinner seg hos en tredjeperson, kan namsmannen pålegge vedkommende å utlevere formuesgodet dersom ikke tredjepersonen har en rett til å sitte med formuesgodet som har bedre prioritet enn saksøkerens panterett.
Resultatet av utlegg
Når utleggsforretning er avholdt hos skyldner har det i prinsippet to virkninger.
1. Foreldelse brytes:
For det første avbrytes foreldelsesfristen, jfr. foreldelseslovens § 17. Kravet får ny foreldelsesfrist på 10 år, jfr. foreldelseslovens § 21. Fristen regnes fra det tidspunkt utleggsforretningen avsluttes.
2. Sikring av kravet
Hovedhensikten med å begjære utlegg er at kravet skal sikres ved pant i formuesgoder skyldner har. I prinsippet kan det være fire typer sikring.
Intet til utlegg
Intet til utlegg her er det ikke noe å hente hos skyldner, verken av formuesgoder eller av lønnsmidler. Her må ett av følgende velges
– Vurdere om nytt utlegg skal begjæres.
– Vurdere om saken skal utgiftsføres.
– Vurdere å legge saken til langtidsovervåking.
Utleggspant
Pant i formuesgoder som i sin helhet dekker kravet. Saken kan da løses ved å begjære tvangssalg av pantet.
Pant i formuesgoder som ikke dekker kravet fullt ut. Her må nytt utlegg begjæres for den overskytende del og man må vurdere å begjære tvangssalg av pantet til dekning av kravet så langt det rekker.
Utleggstrekk
Utleggstrekk, her vil kravet bli gjort opp ved trekk i lønnen til skyldner. Dersom trekket er stort nok, vil det gi dekning i løpet av noe tid. Dersom det ikke er stort nok må man vurdere om nytt utlegg skal begjæres
Kreditor må følge med om trekket kommer som det skal. Ved opphør må man kontakte arbeidsgiver med en gang for å høre hvorfor kravet ikke kommer. Dersom skyldner har sluttet må nytt påleggstrekk begjæres nedlagt hos ny arbeidsgiver
Tvangssalg
Siste skritt i en rettslig innkreving er å sende begjæring om tvangsfullbyrdelse, det vil si tvangssalg av formuesgoder som er sikkerhet for kravet. Det kan være både krav som er sikret ved avtalepant, utleggspant eller legalpant
Når begjæring er sendt avgjør namsmyndigheten om tvangssalg skal gjennomføres og dersom man kommer til det, gjennomfører namsmyndighetene tvangssalget.
VARSEL OM TVANGSFULLBYRDELSE § 4-18 OG § 4-19
Hva er 4-18 og 4-19 varsel?
Varsel i henhold til § 4-18 og § 4-19 i tvangsfullbyrdelsesloven er et tvunget varsel. Det må sendes før man begjærer tvangsfullbyrdelse. Varselet må sendes uansett hvilket tvangstiltak man ønsker å iverksette.
Begrunnelsen for varslet er at den som skal bli utsatt for tvangsfullbyrdelse skal få beskjed om hva som er i ferd med å skje. Formelt er dette vilkår for tvangskraft. Tvangskraft vil se at kravet har kommet så langt i innfordringsprosessen at det er ”modent” for å bli utsatt for rettslig innfordring. Oppgjør tvinges frem ved at man tar pant i skyldners eiendeler med henblikk på senere realisasjon for å bruke penger fra tvangssalg til å dekke kravet. Et annet resultat av en tvangsfullbyrdelse kan være at det nedlegges trekk i skyldners lønn, utleggstrekk, og pengene brukes til å dekke kravet.
Hvorfor må man sende varselet
Hovedhensikt med alle brev og varsler er at skyldner skal gjøre opp sin forpliktelse.
Dette varslet er obligatorisk. Tvangsfullbyrdelses loven krever at dette varselet er sendt og at skyldner er gitt 14 dagers betalingsfrist før kreditor begjærer tvangsfullbyrdelse.
Hvordan
Varselet fylles ut og sendes skyldner.
Gebyr på varselet
Her kan man ikke kreve noe gebyr. Retten til gebyr kommer når man begjærer tvangsfullbyrdelse. Det vil si ved neste steg i innfordringsprosessen.
BEGJÆRING TVANGSFULLBYRDELSE – DIREKTE UTLEGG UIMOTSAGTE KRAV
Formålet med tiltaket:
Tiltaket har to formål. For det første å få utlegg for kreditors krav. For det andre: dersom skyldner bestrider kravet ønsker kreditor dom for kravet og senere utleggsforretning.
Namsmann/namsrett
Begjæringen skal sendes namsmannen i 4 eksemplarer.
Saksøker:
Kommunen er saksøker.
Saksøkte
Det er skyldneren. Navn, personnummer eller organisasjonsnummer og adresse må føres inn slik at det dokumenteres at klagen er sendt til rett forliksråd.
Dersom det er flere skyldnere må det sendes klage til forliksrådet for hver skyldner
Hva saken gjelder:
Her skal det stå hva saken gjelder. Siden dette dokumentet har to formål eller alternativer står det at man begjærer utlegg. I tillegg står det at dersom kravet bestrides av skyldner ønskes saken avgjort av forliksrådet.
Påstand:
Her skal det stå hva man krever at skyldneren skal dømmes til å betale.
– Hovedstol
– Renter av hovedstol
– Påløpte gebyrer ved utenrettslig innfordring
– Sakskostnader: Her skal det kreves for skriving av forliksklagen, ett rettsgebyr og møtegebyr tilsvarende ett rettsgebyr. I tillegg gebyr påløpt ved tidligere forsøkt forretninger.
Vedlegg
her føres de vedlegg som dokumenterer kravet. Vedlegg til dette dokumentet er:
– Kopi av inkassovarsel. Inkassovarselet i KK2 oppfyller kravene til ”skriftstykke” i tvangsfullbyrdelseslovens § 7-2 f.
– Kopi av varsel etter § 4-18. Dette er nødvendig for å ha tvangskraft.
Påstand:
Her skal det stå hva vi krever dom for
A. Kravet
Her skal følgende med:
– Hovedstol.
– Renter på hovedstol.
– Utenrettslige omkostninger, våre gebyr etc.
– Sakskostnader, ett rettsgebyr for å skrive klagen, ett for å møte og kostnadene ved å få saken behandlet.
B. Renter på beløpet dersom skyldner misligholder etter dommen. Det vil si fra oppfyllelsesdato og frem til betaling skjer. Her brukes foreldelsesrentesatsen.
C. Kreve uteblivelsesdom dersom skyldner ikke møter.
Begjæring om tvangsfullbyrdelse- utlegg
Formålet med tiltaket:
Formålet med tiltaket er at skyldner skal tvinges til å gjøre opp sin forpliktelse.
Namsmann/namsrett
Riktig namsmann er i hovedregel namsmannen i den kommunen hvor skyldner bor. Dette gjelder både når det begjæres trekk i lønnen til skyldner, utleggstrekk og når det begjæres utlegg i fast eiendom. Det vises til tvangsfullbyrdelseslovens § 7-3. Begjæring om tvangsgrunnlag etter Tvfbl. § 7-2f skal alltid sendes til namsmannen i hjemkommunen til skyldner.
Begjæring kan sendes til en annen namsmann også. Det vil vanligvis være dersom skyldner har formuesgoder i annet distrikt, det vises til Tvfbl. § 7-3, 2 ledd. Dersom det begjæres utlegg i løsøre er riktig namsmann, namsmannen i den kommune hvor løsøre befinner seg.
Saksøker:
Kommunen er saksøker.
Saksøkte
Det er skyldneren. Navn, personnummer eller organisasjonsnummer og adresse må føres inn slik at det dokumenteres at klagen er sendt til rett forliksråd.
Dersom det er flere skyldnere må det sendes klage til forliksrådet for hver skyldner.
Hva saken gjelder:
Her skal det stå hva saken gjelder, eksempelvis at det kreves dom for skyldig husleie el.l. Hovedstol nevnes og at man krever dom for renter også.
Det kreves at skyldneren innkalles til forliksrådet for mekling i saken. Dersom innklagede uteblir eller tilsvar ikke blir gitt, kreves uteblivelsesdom.
Påstand:
Her skal det stå hva man krever at skyldneren skal dømmes til å betale.
– Hovedstol
– Renter av hovedstol
– Påløpte gebyrer ved utenrettslig innfordring
– Sakskostnader: Her skal det kreves for skriving av forliksklagen, ett rettsgebyr og møtegebyr tilsvarende ett rettsgebyr. I tillegg gebyr påløpt ved tidligere forsøkt forretninger.
Vedlegg
her føres de vedlegg som dokumenterer kravet. Vi må vedlegge betalingsoppfordring og inkassovarsel. Andre purringer kan være lurt å sende. Eventuelle skriftlige svar fra skyldner som underbygger kravet må også sendes.
Påstand:
Her skal det stå hva vi krever dom for
A. Kravet
Her skal følgende med:
– Hovedstol.
– Renter på hovedstol.
– Utenrettslige omkostninger, våre gebyr etc.
– Sakskostnader, ett rettsgebyr for å skrive klagen, ett for å møte og kostnadene ved å få saken behandlet.
B. Renter på beløpet dersom skyldner misligholder etter dommen. Det vil si fra oppfyllelsesdato og frem til betaling skjer. Her brukes foreldelsesrentesatsen.
C. Kreve uteblivelsesdom dersom skyldner ikke møter.
Begjæring om tvangssalg
Hva
Begjæring om tvangsdekning er en begjæring om tvangssalg av formuesgoder kreditor har pant i til sikkerhet for kravet. Pantet kan skyldes avtale, utlegg eller være lovbestemt.
Pengene som kommer inn ved tvangssalget skal brukes til å dekke kravet kreditor har mot skyldner.
Hvordan
Namsmyndighetene forestår all tvangsfullbyrdelse. Begjæringen skal sendes til
– namsmannen ved begjæring om tvangssalg av løsøre. Riktig namsmann er namsmannen i det distrikt der løsøre befinner seg.
– Tingretten er riktig namsmyndighet ved tvangssalg av fast eiendom.
Kreditor kan ikke selv gjennomføre tvangssalg.
Begjæringen skal ha følgende innhold.
(a) opplysning om hva slags tvangsfullbyrdelse som begjæres,
(b) saksøkerens og saksøktes navn og adresse,
(c) dersom saksøkeren bruker prosessfullmektig, prosessfullmektigens navn og adresse,
(d) bestemt betegnelse av kravet, og for pengekrav særskilt angivelse av hovedkrav og grunngitte tilleggskrav,
(e) bestemt betegnelse av tvangsgrunnlaget, og dessuten de opplysninger namsmannen ellers trenger for å avgjøre om det er adgang til å ta begjæringen til følge.
Vedlagt begjæringen skal det følge:
– Utleggsforretningen som viser at det er tatt utleggspant i formuesgodet
– Kopi av 4-18 varsel, evtl. varsel etter § 4-19, som viser at man har varslet skyldner om at man vil begjære tvangsfullbyrdelse.
– Utskrift fra løsøreregisteret eller i realregister som viser hvilke heftelser det er i formuesgode. Utskriften må være tatt etter at tvangsgrunnlaget ble tvangskraftig, men den må ikke være eldre enn 3 måneder. Utlegget er tvangskraftig når varsel etter § 4-18 er sendt og det har gått 2 uker.
Regler om innholdet i en begjæring er gitt i tvangsfullbyrdelseslovens. Se under de enkelte kapittel for begjæring om tvangssalg. Det skal oppgis hvilke andre heftelser det er i formuesgodet. Dersom kreditor er kjent med at det er andre heftelser i formuesgodet skal det oppgis.
Det skal så vidt mulig også opplyses om den effektive gjelden og renter som påløper.
Loven stiller ikke krav til antall eksemplarer begjæringen skal sendes i. Det vil derfor holde med ett eksemplar.
Det er imidlertid noen namsmenn/namsmyndigheter som ønsker at det sendes 4 eksemplarer.
Når
Begjæring om tvangsdekning kan tidligst skje når tvangsgrunnlaget er tvangskraftig. Det er normalt tvangskraftig når varsel etter § 4-18 er sendt.
Hva begjæringen gjelder
Begjæringen gjelder de krav som er nevnt i tvangsgrunnlaget, her utleggsforretningen.
I en og samme begjæring kan man kreve tvangsdekning for flere krav dersom alle er sikret ved utlegg i samme formuesgode.
Dødsbo
RUTINE FOR HÅNDTERING KRAV I DØDSBO
Innfordring av krav mot avdøde skyldnere er ikke egnet til automatisk innfordring. Dette
arbeidet bør foregår manuelt, i den forstand at innfordringen ikke legges inn i en automatisk
saksgang, men at saksbehandler følger oppsaken selv og bruker manuell rutine i KK2.
Krav mot avdøde skal rettes mot ham v/ hans dødsbo. Meldingen sendes til den som skifter
boet. Dette vil avhenge av om boet skiftes offentlig eller privat.
1. Bo med kjent bostyrer eller hvor boet skiftes offentlig
a. Ved kjent bostyrer
i. Skift adresse til avdøde v/ bostyrer. Gå inn på sakens debitorbilde, huk av for bostyre. Skriv inn Navn og adresse på bostyrer.
ii. Send fordringsanmeldelse til bostyrer
b. Ved offentlig skifte
i. Skift adresse til avdøde v/ skifteretten
ii. Send fordringsanmeldelse til skifteretten
2. Bo med ukjent bostyrer
a. Navn skiftes i KK2 til Avdøde v/ hans dødsbo
b. Inkassovarsel sendes på nytt til Avdøde v/ hans dødsbo
c. Dersom man ikke blir kontaktet etter inkassovarselet:
i. Ring skifteretten for å undersøke om boet er overtatt til privat skifte
eller om det skal skiftes offentlig
ii. Ring kjente arvinger dersom tiltaket under pkt. i ikke fører frem
iii. Dersom verken pkt. i eller pkt. ii fører frem legges saken på overvåking
for å avvente om noen tar kontakt.
iv. Etter 3 måneder sendes nytt inkassovarsel.
3. Punktene 1 og 2 fører til at man blir kjent med hvem kravet kan rettes mot.
4. Den videre saksgang:
a. Ved offentlig skifte avventes tilbakemelding fra skifteretten eller bostyrer
i. Ved offentlig skifte kan kreditor ikke kreve dekning i mer enn de
verdier som er i boet. Dersom det er mindre verdier i boet enn det er
krav fordeles midlene etter reglene i dekningsloven.
b. Ved privat skifte hefter arvinger som har overtatt boet for all gjeld, jfr.
skiftelovens § 78. I disse tilfeller kan kreditor gå direkte på arving og
fremmekravet mot ha. I disse tilfeller kan kravet legges inn i STANDARDRUTINEN
i KK2, med arvingen(e) som debitor.
Privat skifte av bo med aktiva som antas å mindre enn 3 gang grunnbeløpet i
folketrygden er arvingenes ansvar begrenset til midlene i boet etter at
begravelsesomkostninger er fratrukket. Krav av denne type, må innfordres
manuelt.
Konkurs
Kollektiv, dvs. kreditorfellesskapet, tvangsforfølgelse overfor en insolvent skyldner.
Hele formuen til skyldner beslaglegges og anvendes til dekning for samtlige kreditorer. Skyldner fratas rådigheten over sine eiendeler og kreditorene får samme rett til dekning av midlene for så vidt ikke lov eller annet særskilt rettsgrunnlag, eksempelvis panterett gjør unntak.
Individuell forfølgning blir utelukket ved konkurs. Individuell forfølgning foretatt rett før konkursåpning vil bli omstøtt
Konkurs åpning
Konkurs kan åpnes i en skyldners bo dersom det kan sannsynliggjøres at skyldneren er insolvent, jfr. konkurslovens § 60.
Framgangsmåte for å begjære konkurs
En kreditor kan begjære en skyldner konkurs dersom vilkårene for konkurs, insolvens er oppfylt. Det er kreditor som må sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt. Det er det to måter å gjøre det på; insolvenspresumpsjon etter konkurslovens § 62 eller § 63.
Insolvenspresumsjon etter konkurslovens § 63.
Hvem
Konkurs etter denne rutinen kan bare begjæres mot skyldnere som har regnskapsplikt.
Hvordan
Loven krever at skyldner må beviselig være krevd for klart og forfalt gjeld og at det minst 4 uker deretter lar forkynne for skyldner en betalingsoppfordring om å betale gjelden innen 2 uker. Når betalingsfristen er gått ut, må man sende en konkursbegjæring til tingretten i den kommune skyldner bor og begjæringen må være kommet til retten innen 2 uker etter utløpet av betalingsfristen.
I den betalingsoppfordring som skal forkynnes for skyldneren, skal skyldneren gjøres oppmerksom på fordringshaverens adgang til å begjære konkurs åpnet dersom betaling ikke skjer innen fristens utløp, og på at insolvens ved behandlingen av konkursbegjæringen i alminnelighet skal antas å foreligge når fordringshaveren har gått frem etter reglene i denne paragraf. I den betalingsoppfordring som skal forkynnes for skyldneren, skal skyldneren gjøres oppmerksom på fordringshaverens adgang til å begjære konkurs åpnet dersom betaling ikke skjer innen fristens utløp, og på at insolvens ved behandlingen av konkursbegjæringen i alminnelighet skal antas å foreligge når fordringshaveren har gått frem etter reglene i konkurslovens § 63, jfr. § 60.
Betalingsoppfordringen som skal forkynnes skal sendes i to eksemplarer til hovedstevnevitne i kommunen.
Før man sender en betalingsoppfordring til forkynnelse bør skyldner varsles om at konkurs vil bli begjært av kommunen. Det gjøres i en egen betalingsoppfordring – varsel om konkurs.
Rutinen blir dermed slik:
1. Betalingsoppfordring med varsel om konkurs – 14 dager etter inkassovarselets forfall.
2. Sende betalingsoppfordring til forkynnelse hos hovedstevnevitnet.
3. 3 dager etter at betalingsoppfordringen er kommet i retur fra hovedstevnevitnet og er forkynt for skyldner, sendes begjæring om konkurs.
Insolvenspresumpsjon etter konkurslovens § 62.
Etter konkurslovens § 62 er følgende situasjoner presumpsjon for insolvens:
– Skyldners egen erkjennelse.
– Skyldneren har stanset sine betalinger.
– Ved utlegg eller annen tvangsfullbyrdelse i løpet av de siste tre måneder før konkursbegjæringen ble innsendt, ikke kunnet oppnås dekning hos skyldneren, antas insolvens i alminnelighet å foreligge.
Kreditor må dokumentere at ett av disse tilfeller er tilstede, det gjøres ved vedlegg til konkursbegjæringen.
Insolvent
Skyldneren er insolvent når han ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller (insolvens), med mindre betalingsudyktigheten hans antas å være forbigående. Dersom eiendeler og inntekter til sammen vil gi full dekning for skyldnerens forpliktelser antas insolvens ikke foreligge likevel, selv om betalingen vil bli forsinket dersom eiendeler må selges. Insuffisiens kalles det dersom skyldners passiva overstiger hans aktiva.
Omstøtelse
Etter dekningslovens kap. 5 kan visse disposisjoner foretatt forut for konkursåpningen omstøtes. Omstøtelse vil si at disposisjonen det gjelder blir endret tilbake slik at situasjonen blir som før disposisjonen.
Eksempelvis vil en utleggsforretning foretatt kortere enn 3 måneder før konkursåpningen blir omstøtt, det vil si at den ikke har rettslig virkning for boet, jfr. dekningslovens §5-8.
Bobehandling
Ved konkursåpning skal det oppnevens en bostyrer, jfr. konkurslovens § 85 og et kreditorutvalg, jfr. konkursloven § 83.
Det er bostyrer som går igjennom eiendeler og forpliktelser hos skyldner. Bostyrer prøver anmelde fordringer. Det er bostyrer/bostyre som avgjør om en fordring skal godkjennes.
Alle eiendeler kreditorene kan ta beslag i realiseres og pengene fordeles blant kreditorene.
Kreditors oppgaver
Kreditor skal anmelde sine fordringer. Ved behov svarer han på boets spørsmål.
Gjeldsordning
Gjeldsordning
Lov av17.7.1992 nr. 99: Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner
Hvem gjelder ordningen for
Gjeldsordningsloven gjelder for fysiske personer, jfr. lovens § 1-2. Loven gjelder imidlertid ikke for skyldnere som har gjeld knyttet til næringsvirksomhet.
Unntak fra dette er dersom:
– Næringsvirksomheten har opphørt og det til næringsvirksomheten ikke er knyttet uavklarte forhold som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjennomføringen av en gjeldsforhandling, eller
– Den gjeld som er knyttet til næringsvirksomheten utgjør en forholdsvis ubetydelig del av skyldnerens samlede gjeld.
Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling dersom skyldnerens bo er under behandling etter konkursloven. Åpning av gjeldsforhandling er ikke til hinder for at det åpnes konkurs i skyldnerens bo. Åpnes konkurs, skal en sak om gjeldsordning heves.
Vilkår for ordningen
Loven stiller to hovedvilkår for å oppnå gjeldsordning. For det første må skyldneren være varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser, jfr. lovens § 1-3. Med varig ute av stand til å dekke sine forpliktelser menes at skyldner skal være ute av stand til å dekke sine forpliktelser fullt ut og innen en tid som for ham rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse. Når de samlede vilkår her er oppfylt avhenger av en total vurdering av situasjonen skyldneren har kommet i. Forhold som skal tas hensyn til er: personlige forhold, alder, yrkestilknytning, utdanning, familiesituasjon, eventuell formue, om skyldneren er i en økonomisk stabil eller ustabil inntektssituasjon med fulltid eller deltidsstilling og om forpliktelsene er kortsiktige eller langsiktige.
Det er et vilkår for at det skal åpnes gjeldsforhandling at skyldneren har forsøkt selv å komme frem til en løsning med kreditorene. Hva skyldner konkret må gjøre avhenger av hva han evner å gjøre. Det vises til lovens § 1-3, 2 ledd. Hvilke evner den enkelte skyldner har til å få til en ordning med sine kreditorer vil variere. Om han har gjort nok må avgjøres ut i fra en helhetsvurdering av alder, utdannelse, erfaring osv.
Kommunens bistandsplikt
I følge lovens § 1-5 har kommunen en plikt til å bistå skyldner i hans forsøk på å få til en utenrettslig ordning med sine kreditorer. Mange kommuner har opprettet egne stillinger som gjeldsrådgiver som ofte er knyttet til sosialkontoret. Dersom det ikke er en egen ansatt som tar seg av dette må kommunen ad-hoc stille noen til disposisjon. Bistanden må bestå i å kartlegge gjelden og i bistand til å lage et utkast til utenrettslig gjeldsordning.
Søknad om gjeldsordning
Skyldner må, etter å ha forsøkt å få til en ordning med sine kreditorer selv, søke om gjeldsordning. Søknaden skal sendes til namsmannen i kommunen. Det vises til lovens § 2-1.
Søknaden skal inneholde opplysninger om skyldnerens:
– Inntekter.
– Formue.
– Gjeld.
– Leveomkostninger.
– Annet som kan være av betydning for saken.
– Det skal også gis slike opplysninger for ektefelle eller samboer.
Opplysningene skal gis på eget skjema fastsatt av departementet. Skyldneren skal avgi skriftlig erklæring om at namsmyndighetene kan innhente opplysninger som nevnt i annet ledd uten hinder av taushetsplikt hos de som har slike opplysninger om skyldneren.
Kort om namsmannens behandling
Namsmannen har plikt til å veilede skyldner slik at han kan sette frem et forslag til frivillig ordning. Namsmannen skal også påse at skyldner forstår hva ordningen går ut på. Det vises til lovens § 2-2
Namsmannen har plikt til å opplyse saken så godt som mulig, jfr. lovens § 2-3.
Dette innebærer bl.a.
– kontrollere at søknaden inneholder de opplysninger som kreves etter og kan kreve at søkeren dokumenterer opplysningene.
– innhente opplysninger om registrerte heftelser i skyldnerens eiendeler.
– innhente opplysninger fra tredjepersoner.
Namsmannen skal vurdere om eiendeler, herunder bolig bør selges. Jfr. lovens § 2-5.
Dersom han mener eiendeler skal selges fatter han vedtak om det.
Etter lovens § 2-6 skal namsmannen avslå søknaden om gjeldsforhandling dersom:
– Det finnes klart at vilkårene for gjeldsordning etter §§ 1-2 til 1-4 ikke er oppfylt
– Skyldneren ikke medvirker etter evne til sakens opplysning, eller
– Skyldneren ikke innen rimelig tid selger eller medvirker til salg av eiendeler som namsmannen etter <8§ 2-5 første ledd> har pålagt skyldneren å selge før gjeldsforhandling åpnes.
Dersom man ikke kommer frem til en frivillig ordning, skal saken oversendes til tingretten. Namsmannen overfører saken til retten. Da skal saken være tilstrekkelig opplyst.
Retten avgjør om det skal åpnes gjeldsforhandlinger. Dersom det blir åpnet gjeldsforhandling skal det rykkes inn i Norsk Lysningsblad at gjeldsforhandling er åpnet og eventuelt i en avis alminnelig lest på stedet. Kjente kreditorer skal tilskrives. I begge tilfeller skal det oppfordres til å melde kravet i boet. Eiendeler skal sikres og dersom det er mulig skal det besluttes trekk i skyldners lønn. Det er namsmannen som er ansvarlig for dette, jfr. lovens § 3-3.
Virkning av gjeldsforhandlinger
Åpning av gjeldsforhandling medfører at skyldneren i en gjeldsforhandlingsperiode på fire måneder regnet fra åpningen gis en betalingsutsettelse som innebærer at fordringshaverne verken kan:
– kreve eller motta hel eller delvis betaling eller annen dekning av sitt tilgodehavende
– motregne et krav, med mindre hovedkrav og motkrav springer ut av samme rettsforhold,
– gjøre gjeldende eventuelle forfallsklausuler i forholdet på grunn av betalingsutsettelsen etter § 3-4
– ta utlegg i eller tvangsrealisere skyldnerens eiendeler,
– under henvisning til tidligere betalingsmislighold nekte å levere varer eller tjenester som er nødvendig for skyldnerens og dennes husstands livsopphold mot kontant betaling eller tilfredsstillende sikkerhet
– rette krav mot kausjonisten, jfr. finansavtalelovens § 71.
Renter påløper i perioden, men forfaller ikke til betaling. Renter av fordringer sikret ved pant innenfor omsetningsverdien med tillegg av 10 prosent av bolig som skal beholdes, forfaller likevel til betaling i perioden. Betalingsutsettelsen omfatter alle forpliktelser, som ikke er betaling for en fremtidig motytelse, som skyldneren har rett til å motta etter og som skyldneren har pådratt seg frem til den dag retten eller namsmannen har åpnet gjeldsforhandling. Betalingsutsettelsen omfatter ikke bidragsforpliktelser pålagt etter ekteskapslovgivningen eller barneloven. Det offentliges krav på skyldneren omfattes av betalingsutsettelsen. Eventuelle lønnstrekk etter lov om fordringshavernes dekningsrett opphører å gjelde. Dette gjelder ikke trekk for skatte- og avgiftskrav og bidragsforpliktelser som nevnt i § 4-8 bokstav c og d, samt for krav som nevnt i § 4-8 bokstav h.
Skyldneren på sin side skal avstå det han kan i gjeldsordningsperioden. Utleggsforretninger yngre enn 3 måneder før åpning av gjeldsforhandlinger faller bort, jfr. § 3-6.
Gjeldsforhandlingene kan ende opp i en frivillig ordning, kap 4 eller en tvungen ordning kap 5.
Melding av krav mot skyldner
Kreditorer skal melde sitt krav i boet. Krav som eksisterte på åpningstidspunktet faller bort dersom de ikke er meldt i løpet av gjeldsordningsperioden, jfr. § 7-7.
Meldingen skjer som et brev til namsmannen.
Endring av gjeldsordningen
I lovens kap 6 kan både skyldner og kreditor begjære endringer i gjeldsordningene. Dette kan gjøres når skyldners forhold har endret seg vesentlig, eksempelvis endringer i inntekt.
Gebyrer
Innledning
I utgangspunktet skal skyldner dekke kreditors utgifter med innkreving. Det følger av inkassolovens § 17. For å kunne gi kreve gebyr fra skyldner må imidlertid kreditor ha en hjemmel. Følgende hjemler finnes for å kunne kreve gebyr:
Omkostninger er hjemlet i lov av 17.12.1982 nr. 86 om rettsgebyr
Gebyrer er hjemlet i lov av 13.5.1988 nr. 26 Inkassoloven og i forskrift av 14.07.1989 nr 562 Inkassoforskriften.
Gebyrer for å skrive begjæringer om tvangsfullbyrdelse er gitt i lov av 26.06.1992 nr. 86 Tvangsfullbyrdelsesloven kap 3 og forskrift F23.10.2020 nr. 2120 Forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse
Gebyr for utenrettslig innkreving
Gebyrenes størrelse er bestemt i inkassoforskriftens kap 1.Kreditor kan kreve 1/20 av inkassosatsen ved purring og inkassovarsel.
Han kan kreve 3/20 av inkassosatsen ved betalingsoppfordring.
Inkassosatsen er kr 700. Dermed kan man kreve kr 35 for purring og inkassovarsel og kr 105 for betalingsoppfordring. Samlet for utenrettslig innkreving kan kreditor kreve følgende:
Alternativ 1: 1 purring, 1 inkassovarsel og 1 betalingsoppfordring. til sammen kr 175
Alternativ 2: 1 Inkassovarsel og 1 betalingsoppfordring, til sammen kr 140
Dersom det er mer enn seks måneder siden siste varsel kan kreditor kreve betaling for nye varsler. Dette er imidlertid begrenset til hva som er nødvendig for innkrevingen. Det vises til inkassolovens § 17.
Forsinkelsesrenteloven har egen bestemmelse om utenrettslig erstatning ved mislighold. I følge § 3a, kan man kreve et beløp tilsvarende 40 Euro til dekning av utenrettslige kostnader ved mislighold. Dette kan kun kreves overfor næringsdrivende og ikke overfor forbrukere. Beløpet er satt til kr 410 i egen forskrift (2023)
Inkassoforskriftens § 1- 4 gir hjemmel for større gebyrer ved egen innkreving ved advokat – utenrettslig innkreving.
Den gebyrmessige erstatning etter første ledd er for det enkelte krav:
| for krav t.o.m. kr | 500 | 0,25 | ganger inkassosatsen | |
| for krav t.o.m. kr | 1 000 | 0,35 | ganger inkassosatsen | |
| for krav t.o.m. kr | 2 500 | 0,4 | ganger inkassosatsen | |
| for krav t.o.m. kr | 10 000 | 0,8 | ganger inkassosatsen | |
| for krav t.o.m. kr | 50 000 | 1,6 | ganger inkassosatsen | |
| for krav t.o.m. kr | 250 000 | 3,6 | ganger inkassosatsen | |
| for krav over kr | 250 000 | 7,2 | ganger inkassosatsen |
Rettslig innkreving:
En kreditor kan i utgangspunktet kreve at skyldner erstatter kostnader ved rettslig inkasso. Her består kostnadene i omkostninger, dvs, omkostninger som er påløpt ved at namsmann eller rettsapparatet krever betaling. Dette kan man i utgangspunktet kreve dekket fullt ut. Gebyrstørrelsene fremgår av ´Rettsgebyrloven § 14. I tillegg kan man også kreve noe for å begjære. Det følger av forskriften til tvangsfullbyrdelsesloven, F202-10-23 nr. 2120. Hovedregelen er at man kan kreve et beløp lik 1/2 ganger rettsgebyret i erstatning. Rettsgebyret utgjør (2023) kr 1 243. Dersom det er tale om tvangsfullbyrdelse etter kap 10, 11 og 13 kan man nok kreve et helt gebyr.
Det er også mulig i særlige tilfeller å øke erstatningskravet men da må det begrunnes.
Omkostningen deles gjerne i to en del som påløper med en gang man begjærer og en del som påløper når det er besluttet tvangsfullbyrdelse. Dette holder KK2 orden på ved at saksbehandler registrer inn avholdt dato. Omkostningskravet økes da med det som gjelder det aktuelle tiltaket.
Foreldelse
Innledning
Reglene om foreldelse er gitt i foreldelsesloven.
I noen lover er det gitt egne regler om foreldelse, for eksempel skattebetalingsloven og da går disse reglene foran regler i foreldelsesloven ved kollisjon. Foreldelsesloven skal følges dersom slike særlover ikke har bestemmelser som regulerer det aktuelle forhold.
For kommunale krav og avgifter er det ikke gitt spesielle regler om foreldelse.
Foreldelsesreglene er begrunnet i at når det har gått lang tid så skal man la forholdet ligge, status quo-prinsippet. Dette er for at skyldner skal beskyttes mot at gamle uoppgjorte fordringer blir krevd inn. Reglene om foreldelse gir kreditor en handlingsimpuls slik at han påser at gamle forhold blir gjort opp.
Skyldneren må ikke være i god tro, dvs. ikke kjenne til forpliktelsen eller tro at den er gjort opp, for at et krav skal foreldes. Krav foreldes uansett om skyldneren vet om at han er forpliktet eller ikke.
Et krav foreldes etter at en frist er løpt ut. I løpet av fristen må det foretas fristavbrytende tiltak for å stanse foreldelsen. Dersom slike tiltak ikke er satt i verk vil foreldelse inntre når fristen er løpt ut.
Starttidspunkt for foreldelsesfristen
Hovedregelen om foreldelsesfristens utgangspunkt er gitt i foreldelseslovens § 3. Her fremgår det at hovedregelen er at foreldelsesfristen starter å løpe fra det tidspunkt da kreditor tidligst kunne kreve oppfyllelse. Ved mislighold starter foreldelsen å løpe når mislighold er inntrådt. For kommuner vil dette i praksis si at foreldelsesfristen starter å løpe fra forfallstidspunktet på fakturaen.
Foreldelsesfristens lengde
Foreldelsesfristen er i hovedregel 3 år, det vises til lovens § 2.
I foreldelseslovens § 4 – § 9 er det gitt egne frister for spesielle krav:
– Bankinnskudd foreldes 20 år etter at det er gitt melding etter finansavtalelovens § 23.
– Fordring hvor det er utstedt gjeldsbrev foreldes etter 10 år.
– Pensjon, føderåd etc. som utbetales med bestemte mellomrom foreldes 10 år etter at siste ytelse ble sendt.
– Kausjonisters forpliktelse foreldes samtidig med foreldelse av hovedfordringen. Det har ikke betydning om garantiansvaret ikke kan gjøres gjeldende før betaling er forgjeves forsøkt innfordret hos hovedskyldner.
– Dersom et krav er mot flere skyldnere og en gjør opp kravet før hans forpliktelse er foreldet, er foreldelsesfristen 1 år for regresskravet mot medskyldner.
– Krav på skadeerstatning foreldes 3 år etter at man fikk kunnskap eller burde skaffet seg kunnskap om skaden.
Tilleggsfrister
I lovens § 10 – § 13 er det gitt egne regler om tilleggsfrister.
– Dersom kreditor ikke har gjort kravet gjeldende fordi han ikke visste om det, foreldes kravet tidligst 1 år etter at han fikk eller burde fått kunnskap om kravet.
– Foreldelse inntrer 1 år etter at hindringen er opphørt dersom kreditor ikke kan avbryte foreldelsen på grunn av lov.
– Dersom skyldner ikke har verneting i Norge avbrytes foreldelse 1 år etter at kreditor fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om at skyldneren igjen har verneting i Norge eller at foreldelse må avbrytes etter § 23.
– Det lengste fristen kan forlenges etter § 10 med mer enn 10 år.
– Krav som springer ut av et straffbart forhold kan fremmes i en straffesak selv om foreldelsesfristen er løpt ut, jfr. § 11.
– Umyndiges krav mot vergen foreldes tidligst 1 år etter at vervet har opphørt, jfr. § 12.
– Proklama el.l. utstedt før foreldelse innebærer at krav ikke foreldes før fristen i proklamaet er løpt ut. Krav som er meldt i tide foreldes ikke før 1 år er gått etter at meldefristen er løpt ut.
Avbrudd av foreldelse
Erkjennelse
Erkjennelse avbryter foreldelse, jfr. § 14. Erkjennelsen må være uttrykkelig og overfor kreditor. Eksempler på erkjennelse er:
– Skrive under en betalingsavtale.
– Be om betalingsavtale.
– Si eller skrive til kreditor at man skylder pengene.
– Betale renter på hele kravet.
o Avdrag er ikke erkjennelse av mer enn avdraget.
Erkjennelsen må skje overfor kreditor. At skyldner sier overfor tredjemann, både muntlig og skriftlig, at han er forpliktet avbryter således ikke foreldelse.
Kreditor får en ny frist som tilsvarer den opprinnelige fristen når foreldelsen avbrytes ved erkjennelse. Det vises til lovens § 20. For vanlige krav vil da foreldelsesfristen være 3 år.
Rettslige skritt
Rettslige skritt avbryter foreldelse. Det vil si at stevning for retten avbryter foreldelsesfristen, jfr. § 15. Det løper ingen foreldelsesfrist så lenge saken behandles i rettsvesenet, jfr. § 21. Ny frist blir 10 år fra dommen er avsagt.
Tvangsfullbyrdelse
Tvangsfullbyrdelse avbryter foreldelse. Det er begjæringen som avbryter foreldelse og den må ha kommet til rett instans. Dersom kommunen kan holde utleggsforretningen selv, avbrytes foreldelsen når forretningen er rammet. Ved nedleggelse av trekk i lønn avbrytes foreldelsen når pålegg om trekk gis til arbeidsgiver.
Det er begjæring om tvangsfullbyrdelse om avbryter foreldelse. Hva slags type tvangsfullbyrdelse, for eksempel utlegg eller tvangssalg, spiller ingen rolle.
Det løper ingen foreldelsesfrist så lenge tvangsfullbyrdelsen pågår. Ny frist ved tvangsfullbyrdelse er 10 år regnet fra slutningen av forretningen. Ved utleggsforretning regnes avslutningen når namsboken er underskrevet. Ved tvangssalg er det tvil om slutningen er stadfestelseskjennelsen, fordelingskjennelsen eller utbetalingstidspunktet som er rett utgangspunkt. Det har i praksis liten betydning for kommuner.
Konkurs
Konkurs avbryter foreldelsen, jfr. lovens § 18. Det er når begjæringen kommer til tingretten at foreldelsen avbrytes. Så lenge konkursbehandlingen pågår, løper ingen foreldelsesfrist.
Anmeldelse av krav i konkursbo stanser også foreldelse.
Blir fordringen anerkjent i boet løper ny frist på 10 år fra slutning av boet.
Avbrudd av ny foreldelsesfrist
Ny foreldelsesfrist avbrytes på samme måte som ovenfor.
Virkning av foreldelse
Kreditor kan ikke kreve oppgjør og han kan ikke tvangsforfølge kravet.
Krav som springer ut av samme rettsforhold kan motregnes.
Begreper innen innkreving
Skyldner/kunde
Debitor har kjøpt en vare eller tjeneste av kreditor og skal betale for dette. I forhold til innkreving er han dermed skyldner. Det er ikke nødvendig å kalle ham noe annet. Å bruke dette begrepet som ”navn” på ham vi for mange gjøre det enklere å gjennomføre innkrevingsprosessen.
Hvis man kaller ham kunde vil det kunne føre til at man behandler ham mildere enn han fortjener.
Kreditor
Kreditor er den som er kravshaver. Det er til ham oppgjør skal skje. Kreditor kan sette i gang innkrevingstiltak selv eller overlate til en inkassator å gjennomføre innkrevingen. Han skal være saksøker ved tvangsfullbyrdelse og ved forliksklage.
Inkassator
En som på vegne av andre krever inn penger. Inkassator driver fremmedinkasso, i motsetning til det å drive inn egne pengekrav. En inkassator må ha bevilling fra kredittilsynet. Advokater kan drive inn penger for andre. Advokater kan gjøre det med hjemmel i advokatbevillingen og trenger ikke konsesjon fra kredittilsynet.
Tvangsfullbyrdelse
Handling som foregår ved en tvangsmyndighet, for eksempel namsmann eller tingretten, og som tar sikte på å gjennomføre med tvang oppfyllelsen av et krav som kreditor har mot debitor når debitor ikke har gjør opp sin forpliktelse frivillig. De vanligste former for tvangsfullbyrdelse innen pengekrav er utlegg, utleggstrekk og tvangsrealisasjon.
Tvangsgrunnlag
Saksøkeren må ha et grunnlag for sitt krav når han begjærer tvangsfullbyrdelse. Tvangsgrunnlag er det den aktuelle myndighet skal legge til grunn for sin tvangsfullbyrdelse.
I tvangsfullbyrdelseslovens § 4-1 er det gitt regler om tvangsgrunnlag. Det er to typer tvangsgrunnlag; de alminnelige og de særlige tvangsgrunnlag.
De alminnelige tvangsgrunnlagene er:
(a) dom eller kjennelse av en norsk domstol, og andre avgjørelser av en norsk domstol som har virkning som dom eller kjennelse,
(b) avgjørelse av en annen norsk myndighet som har virkning som dom
(c) vedtatt forelegg etter straffeprosessloven kapittel 20
(d) voldgiftsdom etter voldgiftsloven og avgjørelser som ellers er tvangskraftige etter voldgiftsloven § 39,
(e) rettsforlik for norsk domstol og stadfestet forlik etter voldgiftsloven § 35,
(f) avgjørelse av utenlandsk domstol eller annen utenlandsk myndighet, utenlandsk offentlig forlik og voldgiftsdom, som etter lov eller overenskomst med fremmed stat vil være bindende og skal kunne fullbyrdes her i riket
(g) avgjørelse av utenlandsk domstol som vil være bindende her i riket etter tvistemålsloven § 168 a,
(h) avgjørelse av internasjonal domstol eller av annen internasjonal myndighet, og forlik inngått for slike domstoler og myndigheter, som etter overenskomst med fremmed stat skal kunne fullbyrdes her i riket.
De særlige tvangsgrunnlag er positivt nevnt i følgende bestemmelser i tvangsfullbyrdelsesloven:
§ 7-2
§ 8-2
§ 9-2
§10-2
§11-2
§12-2
§13-2
Tvangsfullbyrdelsesloven gir anvisning på forskjellige typer tvangsfullbyrdelse, for eksempel utlegg i kap. 7 og tvangsdekning i løsøre i kap. 8. Det er bare noen typer tvangsgrunnlag som kan brukes som grunnlag for tvangsfullbyrdelse for den enkelte tvangsfullbyrdelsestype. I den andre bestemmelsen i hvert kapittel i tvangsfullbyrdelsesloven er det bestemmelser om hva som er tvangsgrunnlag for den konkrete type tvangsfullbyrdelse som begjæres. Ved begjæring om utlegg er det for eksempel tvangsfullbyrdelselovens § 7-2 som sier hva som er tvangsgrunnlag for utlegg.
Tvangskraft
Det er et vilkår at tvangsgrunnlaget må være tvangskraftig for at tvangsfullbyrdelse skal kunne iverksettes, som eksempel vises til tvangsfullbyrdelseslovens § 7-1 som lyder i første ledd:
”Den som har et pengekrav mot en annen kan begjære utlegg for kravet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag.”
Tvangskraft vil si at det stilles forskjellige typer krav eller vilkår til et tvangsgrunnlag før tvangsfullbyrdelse kan iverksettes. Kravene som stilles er gitt i tvangsfullbyrdelseslovens § 4-4 til § 19. De er delt i tre grupper.
a. Materielle krav til tvangskraft, tvangsfullbyrdelseslovens § 4-4 og § 4-5
Vilkåret innebærer at kravet må være forfalt og mislighold inntrådt før kravet kan kreves tvangsfullbyrdet. Dersom det er vilkår for tvangsfullbyrdelse at saksøkeren stiller sikkerhet, må slik sikkerhet stilles før tvangsfullbyrdelse kan kreves.
b. Personlige vilkår for tvangskraft, tvangsfullbyrdelseslovens § 4-6 til 4-11
Saksøker må være den tvangsgrunnlaget nevner som berettiget
Saksøkte må være den tvangsgrunnlaget nevner som forpliktet.
Det gis også bestemmelser om rettsetterfølgere av den forpliktede i tvangsgrunnlaget som også kan være saksøkt.
c. Formelle vilkår for tvangskraft, tvangsfullbyrdelseslovens § 4-12 – § 4-19
I disse bestemmelsene gis det regler om hvilke formelle vilkår som må være oppfylt.
En dom må være rettskraftig. Dersom dommen går ut på betaling av penger, må oppfyllelsesfristen være oversittet.
Kjennelse kan begjæres tvangsfullbyrdet når kjennelsen er forkynt, og oppfyllelsesfrist oversittet. Voldgiftsdom kan begjæres tvangsfullbyrdet når den er rettskraftig og oppfyllelsesfristen er oversittet. Rettsforlik kan kreves tvangsfullbyrdet når oppfyllelsesfristen er oversittet.
Et særlig tvangsgrunnlag, for eksempel et lovbestemt tvangsgrunnlag, kan kreves tvangsfullbyrdet når skyldner har oversittet en betalingsfrist på 14 dager i et skriftlig varsel. I varselet skal det fremgå at fortsatt mislighold vil føre til tvangsfullbyrdelse.
Dersom det er gått mer enn et år siden et slikt varsel ble sendt før man begjærer tvangsfullbyrdelse, skal nytt varsel sendes.
Pant
En form for realsikkerhet som gir panthaveren rett til å holde seg til en eller flere av skyldnerens (pantsetters) formuesgoder, og søke dekning gjennom realisasjon av pantegjenstandene dersom skyldner ikke gjør opp forpliktelsen frivillig. Panthaver har i forhold til øvrige kreditorer fortrinnsrett til å søke dekning i de pantsatte gjenstander.
Panterett kan stiftes på flere måter, bl.a. utlegg, avtale eller lovbestemt.
Utlegg
Form for tvangssikring av et krav på en skyldner som ikke oppfyller sin forpliktelse. Utlegg gir saksøker en panterett (panteloven) i skyldners formuesgoder til sikkerhet for sitt krav.
Utleggspant
Panterett som er oppnådd ved utlegg
Utleggstrekk
Trekk i skyldners lønn eller trygd til dekning av saksøkers krav. Utleggstrekk stiftes som en tvangsfullbyrdelse etter reglene i tvangsfullbyrdelseslovens kap 7.
Legalpant
Lovebestemt panterett. Eksempel på slike panteretter har man i hjemmelslovene til kommunale avgifter, vegtrafikkloven og sjøloven.
Avtalepant
Panterett stiftet ved avtale etter reglene i panteloven.
Skyldneren – hvem er det?
Hovedskyldner
Den som har kjøpt varen eller tjenesten er hovedskyldner. Det er han som har ringt og bestilt tjenesten, den som har skrevet under avtalen om å motta tjenesten eller som på andre måter har gjort en handling som medfører en leveranse fra kreditor. I noen tilfeller har loven egne regler som sier direkte hvem som er skyldner, se for eksempel § 3 i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. Her står det at Eigaren har skyldnad til å svare vass- og avløpsgebyr. Det er imidlertid sjeldent noe problem å identifisere hovedskyldner. Det morsomme er å se om det er andre man kan gå på i tillegg, dem har vi valgt å kalle samskyldnere.
Samskyldner
I rettsreglene skiller man ikke mellom hovedskyldner og samskyldner, enten er man skyldner eller så er man ikke. Dersom man er skyldner kan innkreving iverksettes innenfor det normale innfordringsregelverket. Vi synes likevel det er greit å skille, og det skyldes hvordan ting fungerer i praksis. I praksis er det slik at en kunde kjøper en tjeneste, eller inngår en avtale. Det er da denne kunden som har kontakt med selgeren og som får til sendt faktura. De fleste betaler innen fakturaens forfall og saken er ferdig, det er da ikke noe behov for å se om flere kunne vært forfulgt. I de tilfeller hvor betaling ikke kommer, og innfordringen mot skyldneren kan bli tung, vil det kunne lette jobben hvis man kunne gå løs på en annen skyldner, særlig hvis denne har høyere betalingsvillighet.
Samskyldner har ikke ikke bestilt noe eller inngått avtalen med kreditor og det foreligger ingen kontrakt mellom ham og selger. For at man skal kunne forfølge en person som samskyldner, må man vise at han er skyldner i gjeldsforholdet. Det må hjemles at personen er en samskyldner. Man kan nærme seg dette enten i forhold til persontype, eksempelvis ektefeller, eller i forhold til kravstype, f.eks. Barnehageavgift. I KK2 er vi kravsorienterte, vår erfaring tilsier at innfordring lykkes best når man angriper ett krav av gangen.
NB: I utgangspunktet er at det bare er kjøper som hefter for kravet. Skal du henge et skyldforhold på en annen, må det hjemles særskilt.
For oss er en samskyldner en som er selvstendig skyldner i samme kravsforhold.
De forskjellige kravstyper og hvem hefter i tillegg til kjøper:
▪ Husleie
Husleie er et krav som leietager i henhold til leieavtalen hefter for. Samboer hefter ikke, med mindre han/hun også er leietager i henhold til leieavtalen. Husleielovens § 8-3 regulerer overdragelse av leiekontrakt ved skillsmisse, separasjon og samlivsbrudd. Her er det ingen regel om at den som trer ut hefter for den annens gjeld.
Ektefeller hefter kun for egen gjeld, jfr. ekteskapslovens § 40. Imidlertid har vi i § 41 en særregel som sier at en ektefelle kan stifte gjeld til dekning av vanlig hushold og oppfostring av barn. I første ledd annen setning fremgår det direkte at husleie for felles bolig er omfattet av dette. Begge ektefeller hefter for denne gjelden.
▪ Festeavgift
Festeren har festeretten og hefter for festeavgiften. Også her kan ekteskapslovens § 41 komme inn hvis feste gjelder boligeiendom.
▪ Kommunale avgifter – legalpantekravene
Eierne hefter for eiendomsavgiftene. Det følger av 3.
Ektefeller kan også hefte for kommunale avgifter etter reglene om underholdsplikt, jfr. ekteskapslovens § 41.
▪ Barnehageavgift
Foreldrene hefter for barnehageavgiften. Ofte følger det avtalen om barnehageplass hvor begge foreldre har undertegnet. Dersom bare den ene har undertegnet avtalen, vil den andre også hefte for kravet ut i fra barnelovens regler om fostringsplikt. Dersom barnet bor hos den ene forelderen når foreldrene ikke bor sammen, er det denne som hefter for barnehageavgiften.
▪ Sosialelån
Låntager hefter for sosiallån
Andre
Kausjonister
Kausjon er medansvar for gjeld. En kausjonist er dermed en som er medansvarlig for gjeld. Kausjonsansvaret bygger på en avtale mellom kreditor og kausjonisten selv. I utgangspunktet er kausjonisten ansvarlig for hele gjelden. Ansvaret kan imidlertid begrenses i avtalen med kreditor. Kausjonisten blir fri fra sitt ansvar i det gjelden betales. Det er to typer kausjon;
1. Simpel kausjon: Kausjonistens ansvar trer inn dersom debitor ikke har betalingsevne. Ansvaret trer ikke inn hvis den manglende betaling fra debitor skyldes manglende vilje. Dette innebærer at kreditor først må gå på skyldneren. Dersom det gjennom denne pågangen blir klart at skyldner ikke er i stand til å betale, kan han fremme kravet mot kausjonisten. Avgjørende om kravet kan fremmes mot kausjonisten er om det faktisk er klart at debitor har mistet sin betalingsevne. Det er ikke noe formkrav, og det er derfor ikke krav om at man f.eks. må kreve skyldner konkurs eller begjære tvangsfullbyrdelse.
2. Selvskyldnerkausjon: Kausjonistens ansvar trer inn dersom skyldner ikke betaler. Kreditor kan fremme kravet mot kausjonisten uansett om den manglende betaling skyldes at kreditor mangler evne eller vilje til å betale.
Arvinger
Arvinger hefter i utgangspunktet ikke for avdødes gjeld og forpliktelser. Ingen kan arve gjeld.
Men man kan ta på seg gjelden. Det gjør man ved å ta over boet til privat skifte. Etter skiftelovens § 116, må en eller flere av loddeierne, dvs. arvinger overta avdødes gjeld for at boet skal bli skiftet privat. Dersom flere av loddeierne påtar seg gjelden hefter alle fullt ut for hele gjelden, solidarisk. Det innebærer at en kreditor kan kreve hele gjelden betalt av en av dem som har påtatt seg gjelden. Andre loddeiere som ikke har påtatt seg ansvaret for gjelden, hefter for den, men begrenset til verdien av sin lodd, dvs. Andel i boet.
Dersom det er et lite bo, det er få midler i boet. Er det i bestemmelsens 2. ledd inntatt en begrensning i ansvaret. Dersom boets aktiva utgjør mindre enn 3 ganger grunnbeløpet i folketrygden, er ansvaret for loddeierne som har påtatt seg ansvaret, begrenset til verdien av boet fratrukket begravelseskostnadene.
Dødsbo
Et dødsbo består av all gjeld og alle midler avdøde hadde. Gjeld skal i prinsippet gjøres opp, også skal overskytende deles mellom arvingene. I noen tilfeller påtar boet seg forpliktelser. Det kan blant annet være at en virksomhet drives videre eller at boet trer inn i avtaler inngått av avdøde for å ferdigstille prosjekter. I slike tilfeller blir boet selv debitor for sine forpliktelser. En kreditor kan da kreve betaling fra og tvangsfullbyrde overfor boet selv. Dersom boet ikke kan betale, kan det i ytterste konsekvens gå konkurs. Arvingene har ikke ansvar her, med mindre de har overtatt boet til privat skifte, jfr. avsnittet ovenfor under «Arvinger».
Konkurs og konkursbo
Konkurs innebærer at kreditorene tar beslag i alle skyldners økonomiske verdier, gjør dem om til penger og deretter fordeler dem mellom seg forholdsmessig. Dersom det er noe til overs gis det overskytende til skyldner, noe som i prinsippet ikke skje fordi skyldner i så fall ikke var insolvent.
I noen tilfeller påtar boet seg forpliktelser. Det kan blant annet være at en virksomhet drives videre eller at boet trer inn i avtaler inngått av konkursdebitor for å ferdigstille prosjekter. I slike tilfeller blir konkursboet selv debitor for sine forpliktelser. En kreditor kan da kreve betaling fra og tvangsfullbyrde overfor, boet selv. Dersom boet ikke kan betale, kan det i ytterste konsekvens gå konkurs.
Mindreårige
Mindreårige er noe herk. Det stilles egne krav/vilkår når man har med dem å gjøre, ikke bare som foreldre men også i de tilfellene man er kreditor overfor en mindreårig. «Men går det da?», spør du kanskje. Tja!
Loven som regulerer dette er vergemålsloven. Den sier i § 9 at mindreårige ikke kan stifte gjeld. Egentlig sier den at umyndige ikke kan stifte gjeld, da blir det første spørsmålet hvor lenge en mindreårig er umyndig. Alle er umyndige fra de er født til de blir myndige. Myndighetsalderen er 18 år i Norge, se vergemålslovens § 2 når man er blitt over 18 år er man myndig. For at en over 18 år skal bli umyndig, må man bli umyndiggjort. For å bli det må man settes under vergemål, jfr. lovens kap. 4. Uansett så er personer under 18 år mindreårige, de kan da etter § 9 ikke etablere gjeld.
OK, det høres jo greit ut, men hva gjør vi hvis de likevel pådrar seg gjeld. Det kan skje hvis de kjøper noe uten å betale eller vanligst hvis de havner i en situasjon hvor de må levere tilbake noe de har fått, og de ikke har mulighet. Da skal kreditor ha erstattet det han har tapt. Dette løses også i Vergemålsloven.
Vergemålsloven § 14 sier at disposisjoner gjort av en mindreårig, kan godkjennes av vergene. Dersom den godkjennes er den bindende.
Vergemålslovens § 15 sier at dersom en disposisjon ikke er gjort bindende for den mindreårige, skal partene levere tilbake det de har mottatt. Dersom de ikke kan det skal verdien av det mottatte erstattes. Igjennom dette vil da en mindreårig kunne hefte for disposisjoner han har gjort. Dersom en mindreårig låner bøker på biblioteket og ikke leverer dem tilbake, kan man via § 14 og § 15 si at enten er disposisjonen bindende og da må han erstatte boken fordi den er gått tapt, eller så er den ikke bindende og da må boken erstattes fordi den ikke kan leveres tilbake.
En avtale som ikke binder en mindreårig har heller ingen virkning. Det vil si at man ikke kan forfølge den mindreårige. Dersom avtalen er bindende stiller dette seg annerledes. Da kan man purre, men man kan ikke purre med gebyr fordi en mindreårig kan ikke påta seg gjeld. Hvor streng purringene kan være avhenger nok av alder og modenhet. Når den mindreårige blir 18 og myndig, må man kunne bruke alle innfordringsalternativer for bindende avtaler selvom de er inngått før han ble fylte 18.
Mindreårige kan påføre andre skade. Da er det reglene i skadeerstatningsloven som får anvendelse. Etter lovens § 1-1 skal den mindreårige selv erstatte skaden hvis det er rimelig. I slike tilfeller kan kreditor drive innfordring overfor den mindreårige, men uten gebyrer, jfr. ovenfor. Om det er rimelig å pålegge den mindreårige en erstatningsplikt må avgjøres konkret. 17 åringen som kaster en sten inn i skolens vindu, må erstatte skaden, men det kan stille seg annerledes hvis ruten knuser fordi en barneskoleelev sparker fotballen inn i vinduet ved et uhell.
Mindreårige har foreldre, ved skade utført av den mindreårige oppstår fort spørsmålet om man kan kreve erstatning av foreldrene. Utgangspunktet er alltid at den som har påtatt seg forpliktelsen hefter for den, og ingen andre. Det finnes imidlertid hjemler der mor og far kan hefte for forpliktelser som barn påtar seg.
Hjemlene finner du i skadeerstatningslovens § 1-2. De foresatte hefter for inntil kr 5 000 dersom de har hatt tilbørlig tilsyn med barnet. Dersom det ikke har vært tilbørlig tilsyn, hefter de i prinsippet ubegrenset. Imidlertid holder det i de fleste tilfeller med kr 5 000. Det normale «barnekravet» er et krav om å få erstatte bøker som ikke er lånt tilbake til bilblioteket.