Kommunen er tildelt særnamsmannsfunksjon for de kommunale avgiftene, se f.eks. Eigedomsskattelovens § 27. Kompetansen innebærer at kommunen selv kan holde utleggsforretning til sikring av krav på ikke betalt kommunal avgift.
For å kunne avholde utleggsforretningen må kommunen først sørge for at man har tvangskraftig tvangsgrunnlag.
Det er to former for utlegg som kommunen kan utføre som særnamsmann, nedlegge trekk i lønn eller ta utlegg (pant) i skyldners formuesgoder til sikring av kravet.
Utlegg i lønn:
Etter dekningslovens § 2-7 kan det nedlegges trekk i lønnen til skyldner og trekket betales av arbeidsgiver til kreditor til dekning av kravet. Lønnen nedlegges i det som overstiger skattetrekk og utgifter til bo- og livsopphold for skyldner og hans husstand.
Bokostnader skal settes til det som vil være normale bokostnader i kommunen for en tilsvarende husstand. Ofte faller det sammen med de faktiske bokostnadene, og da inkluderes:
- Husleie
- Betjening av boligtilknyttet gjeld
- Boligforsikring
- Kommunale avgifter
- Festeavgift
- Nødvendig vedlikehold
- Felleskostnader i boligsammenslutninger
- Andre nødvendige utgifter som gjelder boligen
En skyldner har nødvendigvis ikke alle disse utgiftene samtidig, men kan ha det. Strøm regnes ikke som boutgift, men inngår i livsoppholdsutgiftene.
Livsopphold er regulert i egen forskrift. Forskriften regulerer utgangspunktet for å bestemme hva skyldners husstand trenger til livsopphold. Her finner man satser for hva en enslige og samboende/gifte trenger til livsopphold. Forskriften regulerer også tillegg for hjemmeboende barn og for samvær med barn. Ved fastsetting av nødvendig beløp til dekning av livsopphold, må man legge til grunn inntekter i husstanden samt utgiftene. Det er de faktiske inntektene og de utgifter som er nødvendig for denne konkrete husstand. Dersom skyldner f.eks. har sin mor boende i husstanden og han forsørger henne, må det legges til grunn.
Forskriften om livsoppholdsatser er imidlertid et utgangspunkt. Namsmannen kan fravike satsene, både opp og ned, i det konkrete tilfelle. Dersom han velger å fravike satsene skal det begrunnes konkret.
Trekket kan maksimalt settes til det beløp som lønnen overstiger skattetrekk, bo- og livsoppholdsutgifter. Men det kan selvfølgelig settes lavere.
Nedlagt trekk skal sendes til arbeidsgiver som skal gjennomføre trekket slik namsmannen har bestemt. Arbeidsgiver kan ikke overprøve trekket. Han er ansvarlig for å gjennomføre trekket.
I dekningslovens § 2-8 bestemmes prioriteten av trekk. Trekk nedlagt til sikring av kommunale avgifter har prioritet e. Det vil si at trekket viker for trekk med prioritet a-d, uansett om trekket er nedlagt før eller etter trekket for de kommunale avgiftene. Trekk i samme priorietetsgruppe, har prioritet etter tidspunkt for nedlegges, dvs. først i tid best i rett.
Dersom namsmannens trekk har bedre prioritet enn et tidligere nedlagt trekk, må namsmannen varsle den namsmann som nedla trekket med dårligere prioritet. Denne namsmannen avgjør om trekket han har nedlagt skal vike.
Utlegg i formuesgoder:
Utlegg til sikring av krav innebærer at man får pant (tvangspant) i et formuesgode som sikkerhet for kravet. For å få dekket kravet, må kreditor begjære tvangssalg av formuesgodet. Salgssummen brukes så til å dekke kravet.
Namsmannen må sende skyldner et varsel etter tvangslovens § 7-10 og varsle om tid og sted for utleggsforretningen. Varselet kan unnlates dersom det kan medføre at gjennomføringen vesentlig vanskeliggjøres.
Etter § 2-2 i dekningsloven kan det tas utlegg i alt skyldner eier på beslagstidspunktet. I §§ 2-3 til 2-6 er det bestemmelser om formuesgoder som er beslagsfrie, dvs. namsmannen kan likevel ikke ta utlegg i dem.
Tvangsfullbyrdelseslovens § 7-13 og §7-14 er presumsjonsregler for hvem som eier et formuesgode. Dersom formuesgode er hos skyldner, dvs fysisk hos ham, eller han er registrert som eier, så anses formuesgodet eid av ham. Det er da han som må bevise et annet reelt eierforhold. Motsatt dersom formuesgodet er hos en annen.
Hvordan namsmannen skal gjennomføre en utleggsforretning er bestemt i tvangsfullbyrdelseslovens § 7-11. Namsmannen skal
- Oppfordre saksøker til å betale
- Ta imot betaling hvis det tilbys
- Opplyse skyldner om hva som kan unntas fra utlegg
- Gi saksøker, eventuelt en myndig person i husstanden, muligheten til å uttale seg om valg av utleggsgjenstand
- Kartlegge eventuelle rettigheter i formuesgodet
Avslutning av utleggsforretningen er regulert i Tvangsfullbyrdelseslovens § 7-18 – § 7-20
- Føre inn i namsboken hva det tas utlegg i
- Underrette skyldner om utlegget
- Send ham namsboken
- Sørge for rettsvern for utlegget.